Har du hørt om skilpadden Peanut? Da hun var liten ble hun fanget i en plastring og mens hun vokste til ble skallet hennes formet som to peanøtter i et skall. Peanut var heldig og ble tatt hånd om av en dyrehage. Mange andre dyr er ikke like heldige.
Hvert år havner flere millioner tonn søppel i verdenshavene, og hvert år dør eller skades antagelig mer enn én million sjøfugl, over hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk som følge av denne forurensingen.
LES OGSÅ: – Én million sjøfugl dør fordi vi kaster plast
Søppel med evig liv
Plast ble oppfunnet og tatt i bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Siden den gang har mengden plast i verdenshavene gått fra null til enorme mengder. Ved prøvetagninger utført i de europeiske havområdene, inkludert Nordsjøen, var plastavfall, som flasker og poser, helt klart dominerende i antall sammenliknet med andre typer søppel.
Det store problemet med plast er at det blir værende i havet i lang tid og kan transporteres over store avstander. En engangsbleie kan leve videre i havet i over 450 år, mens en plastpose brytes ned etter 10–20 år. Men når plasten er brutt ned til bitte små partikler er den fortsatt et problem.
LES OGSÅ: Se opp for disse plastkulene
Mikroplast, som er mindre enn 1 millimeter i diameter, spises av dyreplankton, fiskelarver og andre marine dyr som befinner seg lavt i næringskjeden. Derfra kan plasten overføres til dyr høyere opp i næringskjeden.
Mikroplast finnes også i kosmetiske produkter som tannkrem og skrubbekremer (også kjent som peelingkrem), og siden plastkulene er for små til å bli filtrert ut i kloakkrenseanleggene, havner de ute i vannmassene. Størrelsen til mikroplasten gjør den tilnærmet umulig å fjerne fra havet. Det er ennå ikke kjent om mikroplast samles opp i fiskekjøtt.
Dersom dette viser seg å være tilfelle, kan det hende du svelger biter fra din egen skrubbekrem sammen med fiskemiddagen.
LES OGSÅ: – Båteiere i Norge må ta større ansvar
Problematisk både til lands og til vanns
Hvorfor er det så farlig med plast i havet? Sjøfugler henter gjerne all sin mat i havet, og får i seg mye plast fordi de forveksler plast med føde. I en undersøkelse gjort ved Lista hadde 98 prosent av de døde sjøfuglene som ble funnet på stranda plast i magen.
Havskilpadder, som Peanut, forveksler ofte plastposer med maneter. Når havskilpaddene spiser plastposene er det ikke uvanlig at de blir kvelt – med døden som utfall. Små plastbiter inneholder gjerne miljøskadelige stoffer, og transporterer også med seg miljøgifter som fester seg til plastoverflaten. Giften blir så overført direkte til marine organismer. Dermed øker akkumuleringen av miljøgifter i næringskjeden. Og det er ikke bare dyr som lever i sjøen som kan få skader av marint søppel. På Svalbard er det blitt funnet reinkadaver med rester av fiskeredskaper i geviret.
Plastforsøplingen fører til ekstra belastninger for arter som allerede er under sterkt press. Dersom arter dør ut kan resultatet bli mindre robuste økosystemer som igjen vil påvirke millioner av mennesker som er avhengig av havet som ressurs. Den marine forsøplingen fører også til at flere deler av samfunnet blir påvirket. Fiskerier, turistnæringen og akvakulturen blir påført økonomiske tap, og opprydning av søppel langs kysten kan være kostbart. Søppelet kan også utgjøre en helserisiko for mennesker og ødelegge rekreasjonsmuligheter.
SE OGSÅ: NRK Skole om forurensing.
Du er en del av løsningen
Den marine forsøplingen er et alvorlig miljøproblem, og norske og internasjonale myndigheter jobber med å stanse forsøplingen. Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige oppryddingstokter av fiskeredskaper og det blir hvert år samlet søppel i vernede områder som grenser til kysten. Du som forbruker er også en del av løsningen.
Du kan velge bort kosmetikkprodukter som inneholder mikroplast. Du kan kjøpe produkter med minst mulig emballasje og ta med handlenett på butikken som et alternativ til plastposer.
Du kan droppe engangsprodukter som plastbestikk når du skal grille på stranda, og ikke minst rydde opp etter deg etterpå. Fiskere kan sørge for at fiskeredskaper som garn ikke havner i havene. Du kan resirkulere plasten du bruker, og fortelle familie og bekjente om problemet med marin forsøpling.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Det er også mulig å bli med på de årlige strandryddingene og arrangere egne strandryddeaksjoner langs Norges 100 915 kilometer lange kystlinje. Er du med på å gjøre disse tingene, er du ikke lenger en aktiv del av problemet, men bidrar til å ta vare på naturressursene våre og hindre at dyr lider og dør.
Du er med på å hindre at turistnæringen og andre sektorer lider økonomiske tap, og at verdenshavene og muligens fiskemiddagene våre blir fylt av plast og annet søppel. Det eneste hver av oss har kontroll over er våre egne handlinger. Oppfordringen er klar: bli med i kampen mot marin forsøpling og vær en del av løsningen istedenfor en del av problemet!
