– Én million sjøfugl dør fordi vi kaster plast

Grunnlovsseilasen seiler videre, og med den seiler også et sterkt miljøengasjement.

Rådgiver ved Norsk Polarinstitutt, Bjørn Fossli Johansen, holdt et tankevekkende foredrag på torsdag, hvor han fortalte om all skaden plast gjør.

Johansen fortalte om sjøfuglen havhest som lever på havet hele tiden, bortsett fra når den hekker.

• Les også: – Dette er en opplevelse for livet

– Havhesten lever av små dyreplankton og andre ting den finner i havet, plastbiter som brytes ned ligner på mat. Derfor får havhesten og andre sjøfugler i seg plastbiter som gjør at den ikke får i seg den maten den skal ha, dermed dør den, fortalte Johansen.

Selv om det er forbud både nasjonalt og internasjonalt å kaste plast, gjøres det i stor skala. Det har alvorlige konsekvenser.

Ifølge Johansen fører det til at en million sjøfugl dør på verdenshavene fordi de spiser plast som de tror er mat.

– Jeg ble overrasket selv da jeg begynte å sette meg inn i dette stoffet, jeg var ikke klar over at det var så alvorlig, sier han.

600 år å få bort

I tillegg er nedbrytingstid på plast lang. Kaster vi en plastflaske i havet, tar det 450 år før den er borte. En isoporplate tar 50 år på å brytes ned, den brytes i små biter som havhesten spiser. Fiskegarn tar 600 år før det brytes ned.

I tillegg vaser både fugl og sjøpattedyr seg inn i garnrester og trålrester.

– Så dette er et stort problem, understreker Bjørn Fossli Johansen.

Elever fra Elvebakken skole hadde møtt påå på kaia da «Anna Rogde» ankom Alta. Johansen viste elevene en boks som illustrerer hvor mye en tilsvarende mengde plast som havhesten får i seg ville utgjort i vår mage.

• Les også: Grunnlovsseilasen startet klokka 18.14

I tillegg er det flere kjemiske stoffer fra plast som fugler og dyr også får i kroppen.

Trenger ikke mennesker

– Dette er et problem også langs kysten av Norge og på Svalbard. Undersøkelser viser at 90 prosent av havhestene har plast i magen, til tross for at det nesten ikke bor folk der, fortalte Bjørn Fossli Johansen til elevene.

– Det er veldig trist, vi må skjerpe oss og tenke over hva vi kaster ut i havet, mener elevene ved Elvebakken skole.

Bjørn Fossli Johansen syns Grunnlovsseilasen 2014 er en utmerket anledning til å bringe fram det budskapet. Han peker på at Grunnloven har en miljøparagraf som ble vedtatt i 1992.

• Les også: Sina-Marie (16) er med på å frakte framtidsdrømmer til Eidsvoll

– Dette er et budskap for framtida og for vårt framtidige demokrati, mener Johansen, og er glad for at ungdommene er engasjert i dette.

Ungdommene bryr seg

Klimaendringer og miljøvern er en viktig del av budskapet for ungdomsrådene i kommunene som får besøk av seilasen. Ungdomsrådene skal lage erklæringer som skipper på båten, Oddvar Eriksen, skal bringe med til Eidsvoll og overleverer Stortingspresidenten den 7. juni.

– Om 200 år kommer noen til å spørre: Hva gjorde du for å redde klimaet?

Det sa utroper Kristian Figenschow jr til publikum da ungdomsrådet i Alta tok opp sin erklæring.

Og ungdomsrådet i Alta tok opp hansken. Da skonnerten «Anna Rogde» seilte fra Alta torsdag kveld tok den med seg et budskap der forurensing av havet var tema.

I erklæringen fra Ungdomsrådet heter det: «Vi vil ha en best mulig vannkvalitet, det betyr ingen dumping av avfall i sjøen, på sikt vil det drepe og ødelegge alt liv.»

Ungdommene var særlig opptatt av å unngå forurensing fra gruvedrift, men det er konsekvensene av forurensing av plast som ble det store samtaletema.

Varaordfører i Alta Ronny Berg (Frp) var ikke villig til å gå imot gruvedrift, men han innrømmet at det var en opplysning han hadde fått som overrasket han:

– Jeg ble overrasket over opplysningene om at så mye sjøfugl dør hvert år, sier ordføreren.