Red.anm.: Dette er et svar til kronikken «Staten bør eie organene dine».
Det anslås at det står omlag 300-400 mennesker i organkø hvert år. For disse menneskene er tilgang til nytt organ livsviktig. Dermed trenger vi donorer - folk som er villig til å gi bort organene sine. I sin iver etter å løse denne utfordringen, foreslår altså Ola Magnussen Rydje et radikalt tiltak: Staten bør få eierskap til organene dine når du dør.
LES OGSÅ: Leger i Stavanger fornøyde med kjernejournal
En mer fornuftig løsning
Forslaget vekker en del verdimessige og eksistensielle spørsmål. Vi mener at Rydjes «medisin» er altfor sterk og at utfordringen kan og bør løses med enklere og mer etisk «spiselige» tiltak.
Vedtaket om fjerning av pårørendes vetorett i donorsaker, har etter vår mening vært et viktig steg i riktig retning. En implementering av organdonasjonskortet i den kommende nasjonale kjernejournalen og en økt innsats på opplysningsarbeid vil kunne øke donorraten ytterligere. Dette mener vi kan være en mer fornuftig løsning på donorkrisen enn Rydjes kontroversielle forslag.
Organbehovet kan dekkes gjennom frivillighet
I påvente av ett nytt organ lever mennesker med store bekymringer. De og lever ett liv med redusert livskvalitet. De færreste kan forestille seg hvordan dette er.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
For å dekke dagens organbehov anslår Stiftelsen for organdonasjon at man må komme opp fra 24 organdonasjoner per million innbyggere (pmi) til 30 pmi. Tall hentet fra stiftelsens hjemmesider tilsier at vi kan komme opp i 34 pmi, når man tar hensyn til en nei-andel på 15 prosent.
Vi mener at det er mulig å komme opp på 30 organdonasjoner pr innbyggere ved enkle tiltak, som ikke overskrider sentrale verdier som menneskeverd, selvbestemmelse og integritet.
Nasjonal kjernejournal
Om ikke så lenge lanseres Nasjonal kjernejournal - en journal for hver og en av oss. Ved å implementere et spørsmål om ja eller nei til organdonasjon, får vi et pålitelig svar på menneskers holdning til organdonasjon. Dette er en mye bedre ordning enn dagens, med organdonasjonskort.
Journalen vil bidra med bedre oversikt, og gi mulighet til å følge opp og respektere menneskers personlige ønsker og valg. Et nasjonalt register vil gi en mer presis oversikt enn dagens papirkort gir. Og bedre enn en app som lett kan overses eller forsvinne i løpet av et menneskes liv.
LES OGSÅ: No kjem journalen som kan berge livet ditt
Vetorett for pårørende
Et annet moment som tidligere hindret en effektiv organoverføring var pårørendes “rett” til å nekte sykehuset å ta organer fra pasienter som hadde gitt samtykke. Dette er etter nylig vedtak ikke mulig lenger. Ett system hvor pårørende hadde “vetorett”, har vært en krenkelse ovenfor individets rett til å bestemme over sin egen kropp.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Organdonasjon er viktig, det som er enda viktigere, er å verne om de avdødes uttrykte ønske om å donere sine organer. Det er derfor i lang tid vært like urettmessig å forsvare pårørendes vetorett som å gi staten eierskap over din avdøde kropp. Vi ser at prosessen har tatt et skritt i riktig retning ved å avskaffe denne retten.
Tiden er overmoden for at vi blir mer løsningsorientert og tar i bruk bedre metoder på å organisere og administrere organdonasjoner. Det skylder vi både dem som ønsker å gi og dem som ønsker å motta. Helseministeren bør derfor sette ned et utvalg som kan komme med forslag og tiltak som kan heve dagens organdonasjonsrate. Et slikt utvalg vil sette organdonasjon på dagsorden, men bør også ha som prioritet å basere tiltak på verdier som ivaretar menneskeverd og autonomi.
