Lene Wikander er spaltist i Ytring, på radio og nett.
Etter kreftbehandling med en rekke senskader veier jeg nesten hundre kilo, har bare halvannet bryst, store arr, smerter i korsryggen som gjør at jeg ikke kan gå eller stå lenge av gangen og nevropati i begge beina som gjør at jeg går litt sånn som en drektig ku.
Legger jeg meg ned på stranda må jeg enten ha hjelp til å komme meg opp igjen eller gjennomføre et ekstremt ugrasiøst ritual der jeg begynner på alle fire før jeg får kravlet meg opp. Men jeg har fortsatt en kropp. Og nå er det straks sommer så da har jeg en sommerkropp.
Dessverre er ikke den populære hashtagen «sommerkroppen» enig med meg i det. «Sommerkroppen» har tatt helt av på Instagram og i andre sosiale medier de siste par årene.
Lekre bilder av muskuløse og veldreide folk som trener, viser seg frem i badetøy og ettersittende klær mens de spiser kalorifattig mat. Vi lever i en kultur der det å kunne ta seg ut og ligne mest mulig på det rådende skjønnhetsidealet, blir ansett for å være en prestasjon i seg selv.
Kupp kroppen
Er du synlig funksjonshemmet, mangler du en arm, et bein, en pupp, har psoriasis, eksem, synlige arr, sitter i rullestol, har for mye hårvekst, er for tynn eller for feit, passer du ikke inn i sommerkroppen 2017. Da får du ikke være med. Da holdes du utenfor av sosiale kontrollmekanismer som klart og tydelig forteller deg at kroppen din, den må du ikke vise frem, den skal du ikke være stolt av, den må du gjemme bort, den har ikke prestert godt nok.
Men er det noen kropper som har prestert så er det vel de funksjonshemmede kroppene, de kreftbehandlete kroppene, de skada kroppene og alle kroppene som viser at de har levd og lever et liv.
Frem til 15. juni slår ExtraStiftelsen som en sentral aktør innen helse og frivillighet, et slag for at sommerkroppen 2017 blir hverdagskroppen. Den kroppen som skal forebygges, vedlikeholdes og noen ganger også rehabiliteres og repareres.
De planlegger å kuppe hashtagene #sommerkroppen #sommerkroppen2017 og #sk17 med bilder av irriterende normale kropper. For hvor ble det av den helt vanlige kroppen? Den sunne, men kanskje ikke perfekte kroppen? Eller den kronisk syke kroppen? Kroppen som har vært utsatt for en ulykke eller skade? Kroppen som har behov for rehabilitering?
Et liv under pisken
Jeg er allerede med og det syns jeg alle andre også skal. Jeg har posta bilder av både halv pupp og sideflesk med tilbehør. Ikke fordi jeg syns det er finere eller bedre enn andres kropper, men fordi det er min kropp. En kropp som har holdt ut med kreft, cellegift, stråling og senskader. Som fortsatt lever og bærer meg rundt så godt den kan. Og i sommer skal den selvfølgelig bære meg rundt på stranda i badedrakt så mye den orker!
Jeg tagger kroppen min med #sommerkroppen2017 fordi de fleste av oss har vært der. Tenkt at bare jeg får slanka meg noen kilo så blir alt så mye bedre, bare jeg hadde sett annerledes ut ville jeg vært lykkelig, bare andre hadde syntes jeg var fin nok, slank nok, pen nok, deilig nok. Det er nok!
Å leve livet på vent under pisken av sosial kontroll, begrenser bare deg selv og din egen livskvalitet, ingen andres. Lever man livet på vent, risikerer man å gå glipp av hele greia.
Du kan jo spørre deg hvor mange du tror har ligget på dødsleiet og tenkt tilbake på livets somre og først og fremst husket hvor stramme de så ut i badebuksa eller hvor yppige de var i bikini.
Eller hvor mange som har skullet dø og tenkt at ja, ja, jeg fikk jo aldri badet, kost meg i sola og nytt sommerværet, men jeg viste i det minste ikke frem den uperfekte kroppen min til noen.
Svaret tror jeg er enkelt: Ikke en kjeft!
God sommer!
Hør Ytring på NRK P2 – hver søndag kl. 11:00, eller nettradio når du vil.
