Alle andre er sammen. Alle andre har en mye kulere sommer enn meg. Alle andre gjør ting.
Vennene mine er i Syden med stor S, eller på hytta med slektstreet. Eller i parken, hvor min invitasjon tilfeldigvis uteble.
Det er ikke så ofte jeg føler på ensomheten, men plutselig er den der. Følelsen av at jeg er alene i min egen elendighet. At klokken alltid er 03:00, og at ingen svarer på chatten.
Så nå sitter jeg der da, godt nedsunket i sengen mens jeg trykker i meg chips og melkesjokolade, med persiennene så stramt lukket at det halve hadde vært nok. Stadig vekk spør Netflix meg om jeg fortsatt ser på, etter et halvt århundre med automatisk avspilling. Og jeg svarer ja, jeg er her fremdeles.
Fra tid til annen er jeg i tillegg så uheldig at jeg ser mitt eget speilbilde i skjermen. Det er et syn jeg helst skulle vært foruten. «Fy faen så stusslig du er, Petter».
Den plutselige ensomheten kommer og går. Ofte sover jeg av meg ensomheten, som om ensomhet blir en form for rus. Den skumle ensomheten jeg sovnet til kvelden før, er ikke like skummel dagen etter.
Egentlig kan jeg jo bare takke meg selv. Jeg kunne jo lettet på ræva og oppsøkt moroa. Jeg kunne ha løftet en finger og bestilt meg tur til «Granca», liksom. Men i stedet ligger jeg her og kjeder meg og dyrker ensomheten.
Vi har forventninger til oss selv om at vi ikke kan sløse bort ferien på å ikke gjøre «noe». Det er forventet at fellesferien skal benyttes til noe magisk og spennende. Hver dag må utnyttes til det fulle.
Men ferie er ferie, enten du samler krefter på en strand på Granca, eller i sengen. Ferie er ikke nødvendigvis synonymt med takeoff fra Gardermoen.
Jeg trøster meg med at det ikke er en skam å la ferien være opp til tilfeldighetene, selv om det kan gi økt risiko for ensomhet eller kjedsomhet.
For alle andre er ikke sammen, selv om det ser sånn ut på Snapchat. Alle andre har ikke en mye kulere sommer enn meg. Eller, kanskje de som er i Syden med stor S har det litt kulere enn meg akkurat nå, men det er heldigvis ikke en konkurranse.
Kanskje jeg stikker i parken med venna en dag. Kanskje jeg blir liggende. Alt jeg vet er at alle ikke kan ha det sinnssykt moro hele tiden.
Og det er greit, spør du meg.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
