I kronikken Rotter er ikke teaterrekvisitter hevder Christian Meaas Svendsen at Nationaltheatrets avgjørelse om å bruke levende rotter i en forestilling er et eksempel på hvordan dyr utnyttes for menneskers underholdning.
«Natten er dagens mor» er en sterk forestilling, som kan og bør oppleves som ubehagelig – for publikum, men ikke for rottene som er på scenen.
Nationaltheatret har fått flere henvendelser fra publikum som lurer på om vi tar dyrenes velferd på alvor. Det gjør vi i aller høyeste grad.
Rottenes ve og vel er vektlagt
Rottene som er med i forestillingens åpningssekvens er detaljert beskrevet av dramatiker Lars Norén i originalmanuskriptet til «Natten er dagens mor». I Kjersti Horns regi kaver også menneskene rundt i en scenografikonstruksjon som minner mest om nettopp et rottebur. Det var derfor et ønske at vi undersøkte muligheten for å inkludere to rotter i forestillingen.
Hensynet til dyrenes ve og vel har vært vektlagt under hele prosessen. Etter en lang og grundig vurdering fant vi en løsning som ivaretok trivselen til de to intelligente og hyggelige vesenene, som til slutt ble en del av forestillingen på Hovedscenen.
De er tamrotter, og kjæledyrene til en omsorgsfull eier som følger dyrene til og fra hver opptreden på Nationaltheatret. Eier og rotter har vært med på prøver, hvor rottene har blitt kjent med skuespillerne og omgivelsene i teatret. Matmor er til stede hver kveld mens de er på scenen. Tidligere i spilleperioden har to andre rotter medvirket, og blitt passet godt på, både av eier og av dem som jobber på teatret.
FØLG DEBATTEN:
Levende vesener – ikke rekvisitter
Rotter er ikke rekvisitter. De er levende vesener. Rekvisittene er derimot tilrettelagt for rottene, slik at det som oppleves ubehagelig for deg, ikke skal stresse dyrene.
Rottene er for eksempel aldri i kontakt med vann, selv om det ser slik ut fra salen. Det er installert en dobbeltbunn i buret, som illuderer at det drypper vann av rotteburet – uten at rottene er våte. I pepperbøssen de blir «pepret» med, er det deilig rottemat, og zalo-flasken det sprayes med, inneholder bare luft.
Røyken som er nevnt i kronikken, er urterøyk som er utviklet for et godt helsemiljø på scenen, og det høye lydbildet i forestillingen er beregnet på publikum, slik at lyden primært går ut i salen. Vi kan også forsikre om at pipingen fra rottene er designet og innspilt kontentum-lyd. Det hele er teater.
FØLG DEBATTEN:
Godt liv utenfor rampelyset
Det er en klar forutsetning for forestillingen at rottene ikke skal usettes for ubehag og stress mens de er på scenen på Nationaltheatret. Derfor har Mattilsynet vært på besøk for å se på hvordan dyrene har det. De konkluderte med at det som ser ubehagelig ut for publikum, ikke forstyrrer rottene.
Rottene var tilfredse og rolige under den kvarterlange scenen de var med i, og viste ingen tegn til stress. Det fikk Mattilsynet også bekreftet da de møtte rottene sammen med eieren etter forestilling. Dyrenes eier er profesjonell dyretrener som selv har lang erfaring og kompetanse på å vurdere dyrs adferd og stressnivå. Det synes vi er betryggende.
«Hva slags forhold lever rottene under, mellom forestillingene? Hva skjer med dem etter at forestillingen er ferdig?» lyder et spørsmål rettet til teatret. Vi er trygge på at rottene i «Natten er dagens mor» lever et godt liv også utenfor rampelyset.
De har en kjærlig eier som følger dem til teatret på ettermiddagen. Når de er ferdige med kveldens opptreden, reiser de hjem på samme vis. Der skal de fortsette å bo når teppet går ned for sommeren
- LES MER:
Sterke reaksjoner
Vi er stolte av at teatret har kraft i seg til å bevege og sjokkere. «Natten er dagens mor» er en rystende forestilling, med en tematikk som har vakt sterke reaksjoner også i landets medier.
«Bekmørkt og utmattende teater som fillerister og beriker sitt publikum», skrev en kritiker etter premieren, «Det er vondt å se på», «Teater som ryster langt inn i sjelen», skrev andre. Flere ga også forestillingen en sekser på terningen.
Det er heldigvis den uhyggelige og gjenkjennbare tematikken som har stått for de sterkeste reaksjonene. Vi håper og tror det er fordi publikum har tillit til at Nationaltheatret tar dyrevelferd og sitt samfunnsansvar på dypeste alvor.
