Hopp til innhold
Kronikk

Mullaen i rampelyset

Mediene må vokte seg for å bli mulla Krekars nyttige idioter. Det kan gjøre han farligere enn han ellers hadde vært.

Mullah Krekar kneler for å be utenfor Kongsvinger fengsel

For noen dager siden var vi vitne til en fornøyd Krekar på vei ut av fengselet – med hjemmelaget teppe, knelende i bønn mot Mekka.

Foto: Audun Braastad / Ap

«Og da skal vi få et nytt kapittel i sagaen om mulla Krekar», forteller ankeret på TV2 Nyhetskanalen tidlig tirsdags morgen. Tidligere har vi sett Krekar nærmest skvise seg mellom journalister, fotografer og kamerafolk på vei inn i Tinghuset.

For noen dager siden var vi vitne til en fornøyd Krekar på vei ut av fengselet – med hjemmelaget teppe, knelende i bønn mot Mekka. Samtidig uttalte han at livet i fengselet kunne sammenlignes med livet i Nord-Korea. På TV2 Nyhetskanalen har det rullet bilder fra Krekars storhetstid i Ansar Al Islam på loop.

Det er all grunn til å tro at det blir mye mulla Krekar i mediene fremover. Men nå må mediene vokte seg – både for å utilsiktet gjøre Krekar til en mer betydelig figur enn det han trenger å være, samt å gjøre Krekar til en forbryterkjendis.

LES: Siv Jensen må svare for Krekar-utspill

Effektiv mullabehandling

Krekar-saken passer perfekt med kriteriene for hva som blir til nyheter. Den er oppsiktsvekkende, berører viktige og relevante tema, rommer konflikt og impliserer også mektige personer og institusjoner. Krekar selv er også et noe uforutsigbart element som gir saken en glans av sensasjon.

En må ikke sause Krekar-saken fullstendig inn i det maktkritiske Frp-sporet, symbolsak eller ei.

Magnus Hoem Iversen

Historien om mulla Krekar får en ekstra dimensjon fordi den blandes med historien om den langvarige spenningen mellom ansvarsdebutant Frp og media. Den vanskelige overgangen fra fire tiår i protest til regjeringspartner oppsummeres effektivt i justisminister Anders Anundsen. Han kan, som seg hør og bør, ikke lenger kommentere enkeltsaker i sin nye situasjon. Kontrasten er grell til noen år tidligere. Effektiv mullabehandling har vært partiets favorittenkeltsak i mange, mange år.

Selvsagt fortjener både Krekar-saken og det politiske spillet medienes oppmerksomhet. Men en må ikke sause Krekar-saken fullstendig inn i det maktkritiske Frp-sporet, symbolsak eller ei.

Kan styrke mentorrollen

Det er dypt uheldig om det skapes et inntrykk av at Krekar er mannen som gjør selv de mektigste maktesløse. Det vil gi han en helt annen status enn han fortjener – det er jo tross alt hans rolle som mentor PST er bekymret for. Da er denne typen symbolsk kapital gull verdt.

Sannheten er at Krekar ennå er i Norge fordi vi som land følger menneskerettighetene. Det er en altfor enkel forklaring at det skal være ubrukelig håndtering fra Frps hold alene som gjør at han fortsatt er i landet. Hvis man blander sammen historiene og kommer ut med at Krekar er i Norge fordi Frp gjør en dårlig jobb, glemmer vi andre viktige momenter i saken. Enda mer uheldig er det at man risikerer å sette mulla Krekar i spill på en måte han ikke har vært i før. Dette kan styrke Krekars eventuelle rolle som mentor og forbilde for ekstreme elementer.

Dette kan styrke Krekars eventuelle rolle som mentor og forbilde for ekstreme elementer.

Magnus Hoem Iversen

Videre skal en ikke glemme at Krekar selv og apparatet rundt han behersker mediedynamikken godt. De vet hva som blir gode TV-bilder: Den frie mannen knelende mot Mekka. De vet også hvilke utspill som blir til overskrifter: «Fengsel er som Nord-Korea», eller Krekars bror sin kommentar til veggen av mikrofoner: «Morna Siv!»

Farsen

Per Sandberg spilte et høyt spill i det etter hvert sagnomsuste «Kanskje jeg vet mer enn du vet»-intervjuet. Man kan ikke opptre så kjepphøyt i møte med media uten å ha en god løsning på lur. Sandberg skapte forventninger om banebrytende politisk håndverk. Når fasiten kom, var også farsen et faktum. Etterspillet er forståelig, men uverdig. I samspillet mellom justisministeren, media, Krekar og Kyrksæterøra oppstår det fullstendig banale dimensjoner som trekker mulla Krekar i retning av å bli en komisk karakter. Men komikk er ikke en god forståelsesramme for mullaen.

Vi har ennå ikke fått sett hjemme hos-reportasjen hos Krekar. La oss slippe det.

Magnus Hoem Iversen

Når sakene i det følgende nesten skriver seg selv blir det ekstra viktig å holde tungen rett i munnen. Det er ikke sikkert det er så lurt å ta den selfien, selv om du får tak i en eksklusiv historie.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Koseintervjuer

I VG kan vi lese gjengivelser fra Krekars selvbiografi – referanser til gjøgleren Krekar, en moromann og et «midtpunkt i gjengen». Det er konturene av en til tider usmakelig tendens, som heldigvis ikke forekommer ofte – men som bør kritiseres hver gang den oppstår: En kjendisifisering av personer hvis eneste bidrag til offentligheten er straffbare handlinger, enten det er medvirkning til overlagt drap eller grove trusler mot andre mennesker.

Selv om mediene foreløpig ikke kan anklages for å ha gitt mannen et mikrofonstativ, ønsker han utvilsomt å skaffe seg et.

Magnus Hoem Iversen

Førstnevnte er tilfellet når vi får koseintervjuer med Veronica Orderud om hvor glad hun er i hunder (Dagbladet) eller er med på juleverksted med Kristin Kirkemo (Natt&Dag). Sistnevnte er tilfellet for Krekar. Det er selvfølgelig en viktig forskjell at Krekar i det minste er midtpunktet i en viktig sak på den politiske dagsorden.

Vi har ennå ikke fått sett hjemme hos-reportasjen hos Krekar. La oss slippe det. Vær varsom med å gjøre kjeltringer til symboler og forbryterkjendiser.

Mikrofonstativ

Tilbake til Nyhetskanalens sending på tirsdag. Krekar vil ikke si noe til journalistene som har møtt opp utenfor Tinghuset. «Men etter rettsmøtet, da?» Spør TV2s utsendte. «Ikke nå, ikke nå, jeg skal bestemme når. Og etterpå… da har vi de neste ti år…», sier Krekar før han går gjennom metalldetektoren og lar kamerateamet stå igjen.

Selv om mediene foreløpig ikke kan anklages for å ha gitt mannen et mikrofonstativ, ønsker han utvilsomt å skaffe seg et.