Hopp til innhold
Kronikk

Kreftleger bør ikke fraråde sukker

Mange kreftpasienter har så dårlig matlyst at det går ut over kreftbehandlingen. Da er det viktigere at man spiser noe, enn hva man spiser.

Kreftpasient

Kliniske studier har ikke funnet at redusert inntak av sukker og raske karbohydrater reduserer veksten av kreftceller hos pasienter.

Foto: JIM BOURG / Reuters Creative

Denne kronikken er et svar til «Fortell pasientene at kreftceller elsker sukker!», av kostholdsekspert Fedon Lindberg og brystkreftpasient Lisbeth Pettersen.

Les også «Fortell pasientene at en kakebit ikke mater kreften!», av Gunnar R. Tjomlid.

Lege Fedon Lindberg og kreftpasient Lisbeth Pettersen har nylig kritisert norske kreftleger for ikke å advare kreftpasienter mot å spise sukker.

Utgangspunktet for kritikken er en lenge kjent cellebiologisk observasjon som viser at kreftceller i større grad enn friske celler bruker glukose som energikilde.

Disse viktige funn er grunnlag for PET undersøkelse ved diagnostisering av kreftpasienter, siden glukosemetabolitter oppkonsentreres i svulster. I tillegg kan man i celleforsøk vise at kreftceller kan ”sultes ut” ved å redusere glukoseinnholdet i cellemediet.

Lindberg og Pettersen hevder nå at man ved å redusere inntaket av sukker og raske karbohydrater i kostholdet kan hindre eller begrense veksten av kreftceller i pasienter.

Sukkerstopp reduserer ikke kreftveksten

Problemet med disse rådene er at selv om observasjonene har gyldighet på isolerte kreftceller i cellekulturer så har kliniske studier ikke funnet at redusert inntak av sukker og raske karbohydrater reduserer veksten av kreftceller hos pasienter.

Det forskes videre, for eksempel for å undersøke om kortvarig faste kan være gunstig for visse pasientgrupper.

Rune Blomhoff, professor og forskningsleder

Rådene til kreftpasienter fra Lindberg og Pettersen er derfor ikke underbygget av oppdatert vitenskapelig evidens.

Det forskes imidlertid videre innen dette feltet, for eksempel for å undersøke om kortvarig faste i sammenheng med enkelte behandlingsstrategier kan være gunstig for visse pasientgrupper.

Dette er spennende forskning som det er viktig å følge med på.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Skadelige råd

Kreftleger bør ikke fraråde bruk av sukker så lenge det ikke finnes kliniske studier som viser at det er gunstig for kreftpasienter med redusert inntak av sukker og raske karbohydrater.

Spesielt siden slike råd faktisk kan gjøre mer skade enn gagn.

Omkring 70-80 prosent av kreftpasientene opplever å ha så dårlig matlyst i løpet av behandlingen at de kommer i ernæringsmessig risiko.

Et stort problem for mange kreftpasienter i aktiv behandling er vekttap, tap av muskelmasse og redusert ernæringsstatus.

Vi vet at dårlig ernæringsstatus gir redusert toleranse for kreftbehandling, dårlig behandlingseffektivitet, økt risiko for infeksjoner, redusert sårheling, økt reinnleggelser og dårligere sykdomsprognose.

Viktig å unngå vekttap

70-80 prosent av kreftpasienter har så dårlig matlyst at de kommer i ernæringsmessig risiko, noe som gir dårlig behandlingseffektivitet, økt risiko for infeksjoner og dårligere sykdomsprognose.

Rune Blomhoff, professor og forskningsleder

Det er viktig å være klar over at også overvektige pasienter har disse uheldige effektene av kraftig og rask vektreduksjon.

Når man skal gi kostråd til kreftpasienter under aktiv behandling, er dermed det viktigste behandlingsmålet å unngå store vekttap. I en slik situasjon er det viktigere at man spiser noe, enn hva man spiser.

Da kan det være riktig å spise energi- og næringsrik mat og ulike former for energirike tilskudd som kan inneholde sukker.

For noen pasienter kan det være gunstig at man på vei ut fra sykehuset stopper opp for å spise en sjokolade, en marsipankake eller en hvetebolle.

Friske bør redusere sukkerinntaket

De nasjonale kostrådene, som er rettet mot forebygging av sykdom hos friske individer, sier at man bør begrense inntaket av tilsatt sukker til mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket.

Dette er viktig siden nesten halvparten av voksne i Norge har et inntak av tilsatt sukker som er høyere enn anbefalt.

Reduksjonen i sukkerinntaket bør imidlertid ikke gjøres av kreftpasienter i en periode hvor energi- og næringsinntaket er så lavt at det kan få konsekvenser for kreftbehandlingen.

Kunnskapseksplosjon innen kreft og kosthold

Vi er nå midt inne i en revolusjon av forskning innen ernæring, kosthold og helse, spesielt relatert til kreftfeltet.

Forskningsfeltet er blant de mest aktive av alle fagfelt innen moderne medisinsk forskning, med en kunnskapseksplosjon og tusenvis av artikler i de beste vitenskapelige tidsskrifter hvert år.

Nasjonale kostråd sier at man bør begrense inntaket av tilsatt sukker til under 10 prosent av det totale energiinntaket. Nesten halvparten av voksne i Norge har et inntak av tilsatt sukker som er høyere enn anbefalt.

Rune Blomhoff, professor og forskningsleder

Grunnlaget for å gi kostråd til både friske og syke mennesker er derfor bedre enn noen gang tidligere. I en slik situasjon er det meget gledelig at mange norske kreftleger innser at tiden er moden for å gi kreftpasienter kostholdsråd.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Viktig ressurs

Utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer er under oppbygging, og at det planlegges studietilbud også i Trondheim og Tromsø, i tillegg til de eksisterende studietilbud i Oslo og Bergen.

Kliniske ernæringsfysiologer er de eneste i helsevesenet med spesialutdanning som gir autorisasjon til å gi ernæringsbehandling til pasienter, herunder kreftpasienter.

Det er viktig at norske kreftleger er klar over den ressursen som kliniske ernæringsfysiologer representerer, og henviser pasienter som har behov for avansert ernæringsutredning eller ernæringsbehandling til disse spesialistene i helsevesenet.

Nytt ernæringsråd og poliklinikk

Det er nylig etablert et ernæringsråd innen Oslo universitetssykehus som skal ha det overordnede ansvaret for ernæringsbehandlingen ved sykehuset. En viktig oppgave for ernæringsrådet er å kvalitetssikre felles prosedyrer for ernæringsbehandlingen av ulike pasientkategorier.

Det er viktig at kostrådene til pasienter og denne satsningen på ernæringsbehandling baseres på solid vitenskap. Det er lett å trå feil, slik som Lindberg og Pettersen nå gjør.

Rune Blomhoff, professor og forskningsleder

Sykehuset planlegger også en ny poliklinikk for ernæringsbehandling. Poliklinikken vil være rettet spesielt mot kreftpasienter.

Behandlingen på denne poliklinikken kommer i tillegg til allerede eksisterende ernæringspoliklinikker og behandlingssentra innen diabetes, hjerte- og karsykdommer, spiseforstyrrelser og barneernæring, samt de kliniske ernæringsfysiologene som arbeider i sykehusets avdelinger.

Må gi råd basert på solid vitenskap

Selv om ernæringsbehandlingen innen helsevesenet i lang tid har vært mangelfullt utbygget, og det fortsatt er altfor få kliniske ernæringsfysiologer ved sykehuset, er det nå tegn til en økt forståelse for ernæringens betydning, ikke bare for å forebygge sykdom, men også som ledd i behandlingen av pasienter.

Det er gledelig at Oslo universitetssykehus nå satser på å integrere ernæringsbehandling som en naturlig del av et helhetlig pasientforløp. Det er viktig at kostrådene til pasienter og denne satsningen på ernæringsbehandling baseres på solid vitenskap.

Det er lett å trå feil, slik som Lindberg og Pettersen nå gjør.