Verden står midt i den verste flyktningkatastrofen vi har hatt på flere tiår. Norge kan ikke hjelpe alle sammen, men vi kan og må gjøre betydelig mer. Arbeiderpartiet må dreie asylpolitikken i en retning som tar innover seg de faktiske forholdene i verden.
Denne uken skjedde det igjen: Rundt 400 mennesker er savnet, antagelig druknet, i Middelhavet etter en desperat reise på vei bort fra krig og forfølgelse. 170 000 slike flyktninger ankom Italia i fjor. Millioner av mennesker er på flukt fra krig, overgrep, tortur og etnisk rensing. Mange av dem kommer fra katastrofer i Syria og Irak. Vi har sett de vanvittige tallene. Vi har sett bildene. Noen av oss har truffet menneskene også. Og historiene deres har brent seg fast.
«Dette er gledelige tall»
Da de siste kvartalstallene fra UDI over antall mennesker som har søkt asyl i Norge ble presentert denne uka, var det til jubel fra regjeringspartiet Frp. Mens antall flyktninger på verdensbasis har økt drastisk de siste årene, og flyktninger til Europa har økt med rundt 25 prosent fra 2013 til 2014, har flyktninger til Norge gått den motsatte veien.
Tallene fra UDI viser at antallet asylsøkere til Norge har gått gradvis nedover, fra 2038 i 1. kvartal i fjor til 1661 i år. «Dette er veldig gledelige tall», sa innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari i Frp til NTB.
Norge pleide å være kjent for å være solidarisk, for å være verdensledende innen bistand og humanitær hjelp. Og sånn oss imellom har vi pleid å være ganske høflige også. At et regjeringsparti kan feire at færre søker beskyttelse i Norge er trist, skammelig og dårlig for Norges internasjonale omdømme. Det gjelder både overfor folk på flukt og et Europa som sårt trenger et felles svar på utfordringene enkeltlandene nå møter.
Man feirer ikke etter å ha smelt døra i ansiktet på folk som helt åpenbart har behov for beskyttelse og hjelp.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Konkurranse i strenghet
Antallet mennesker på flukt og med behov for beskyttelse internasjonalt er nå høyere enn noen gang etter 2. verdenskrig, på grunn av store humanitære katastrofer i blant annet Syria og Irak. Den største gruppen som søker asyl i Europa og Norge kommer nettopp derfra – ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger er én av fem asylsøkere til industriland syrere, etterfulgt av irakere og flyktninger fra Afghanistan.
Da asyltallene ble lansert ville Arbeiderpartiet ha sin del av æren for det de oppfatter som en gledelig, langvarig trend. «Vi er glad for at den nedgangen som startet etter innstrammingene i asylpolitikken i 2009, fortsetter. Vi konstaterer at regjeringen i all hovedsak viderefører den politikken som den rødgrønne regjeringen hadde», sa innvandringspolitisk talsmann Eirik Sivertsen.
Da Arbeiderpartiet gjorde sine innstramminger i 2009 sank antallet mennesker som søkte om asyl i Norge fra 17 200 til 10 100 på bare et år. Når tallene nå fortsetter å synke, er det et resultat av både Arbeiderpartiets linjeskift da de satt i regjering, og av nye grep fra Frp.
Norsk asylpolitikk har blitt en konkurranse om hvem som er strengest.
Ryktet om Norge sprer seg
Blant dem som er på flukt sprer ryktet seg om Norge som et sted hvor det er vanskelig og tidkrevende å søke beskyttelse. Vi har snakket med syriske flyktninger her i landet som råder andre til å velge Sverige heller enn Norge når de skal søke beskyttelse fra krigen som herjer i Syria. Asylsøkere og flyktninger har et tydelig inntrykk av at de ikke er ønsket her i landet.
I forkant av Arbeiderpartiets landsmøte i helga har det kommet signaler om at store deler av partiorganisasjonen mener asylpolitikken er for streng.
Vi heier på dem som ser vårt ansvar for verdens flyktninger i tråd med internasjonal solidaritet og som vil samarbeide med et Europa som sliter med store flyktningtall. Vi heier på dem som mener Norge nå må gi langt større bidrag for å hjelpe til ved Middelhavet i en felles europeisk innsats for verdens flyktninger. Vi heier på dem som nå tar til orde for en ekstraordinær milliard på revidert statsbudsjett for å hjelpe syrere på flukt, og til en kvote på minst 10 000 syriske flyktninger innen utgangen av 2016.
Vi lever i en tid som krever lederskap, som krever vilje og evne til å stå oppreist og si at vi må gjøre mer i krisetider.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Trist og uprofesjonelt
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har sagt at han ikke er interessert i noen vesentlige endringer i partiets asylpolitikk. Hvis ikke kreftene som ønsker en oppmykning i asylpolitikken vinner fram, framstår dette lett som en konkurranse om hvem som er mest kjipe og gniene.
Når noen banker på og ber om hjelp, tilsier vanlig oppdragelse at man åpner opp. Alternativt beklager man at man ikke kan hjelpe. Det man ikke gjør er å feire når flyktninger som trenger beskyttelse får døra i fleisen. For akkurat det er både trist, uprofesjonelt og viser svært lite lederskap.
