Over flere år har Senter for IKT i utdanningen gjennomført kartlegginger av barns tilgang til og bruk av teknologi. Siden vår første kartlegging i 2013 er andelen som nå sier de har nettbrett i barnehagen mer enn doblet. 65 prosent av de ansatte sier de har nettbrett, og de fleste av dem bruker dem ofte i det pedagogiske arbeidet sammen med barna.
Skapende og kreativt
Med nettbrettene øker andelen ansatte som sier de tilbyr barn å delta i ulike digitale aktiviteter, for eksempel til å innhente informasjon når barn lurer på noe og til å spille ulike typer spill. Dette er aktiviteter som har vært utbredt i barnehagen lenge, men det enkle grensesnittet ser også ut til å medvirke til at barn i større grad får delta i aktiviteter der de får skape noe.
Det er flere barnehager med erfaringer med å bruke nettbrett som sier barna deltar i aktiviteter der de lager musikk, film og tegner digitalt, enn blant de ansatte som ikke bruker denne teknologien.
Stor usikkerhet og lav kompetanse
Rundt 40 prosent av dem som sier de har nettbrett i barnehagen bruker dem imidlertid sjelden eller aldri i arbeidet med barna, noe som kan ha ulike årsaker. I noen barnehager må flere avdelinger dele på ett nettbrett, mens andre ikke ser de pedagogiske mulighetene.
Det er dessuten en stor uenighet blant de ansatte om hvorvidt digitale verktøy i det hele tatt hører hjemme i barnehagen. En relativt stor andel mener barna får nok erfaringer med digitale verktøy hjemme.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er tydelig på at digitale verktøy skal inngå i det pedagogiske arbeidet med barna. Utfordringen ligger, ifølge vår undersøkelse, i å finne ut av hvordan de digitale verktøyene kan integreres i det eksisterende arbeidet.
En tilnærming er å utforske de kreative mulighetene i de digitale verktøyene sammen med barna. Barn får mange erfaringer hjemme, men de er primært av underholdende karakter og handler i mindre grad om å bruke verktøyene til å skape noe. Som første ledd i barnas utdanningsløp kan barnehagen spille en viktig rolle i arbeidet med å støtte og utvikle barns erfaringer med digitale verktøy.
Barna bør i større grad få oppleve å bruke digitale verktøy til å være kreative, utforskende og som læringsverktøy, fremfor å bruke dem hovedsakelig til passiv underholdning. Dette forutsetter imidlertid at de voksne selv har den digitale kompetansen som skal til for å bruke digitale verktøy kritisk og kreativt i det pedagogiske arbeidet.
Må få digital kompetanse
Vår undersøkelse viser at de ansatte i barnehagene synes det er vanskelig å bruke digitale verktøy til å skape noe og være kreative, og gjør derfor heller ikke dette sammen med barna. Over halvparten av de ansatte synes det er vanskelig å bearbeide bilder og film og mange er usikre på hvordan de setter sammen ulike typer informasjon til en presentasjon.
Halvparten synes det er vanskelig å vurdere hva de har lov til å gjøre med innhold de finner på Internett, noe som for eksempel er viktig når man vil bruke og dele andres tekst, bilder eller musikk i forbindelse med et prosjekt i barnehagen. De fleste ansatte i barnehagen kan innhente informasjon på Internett, og gjør dette mye sammen med barna. De synes imidlertid det er vanskelig å vurdere troverdigheten av innholdet de finner og introduserer derfor trolig ikke barna for enkle kildekritiske prinsipper.
For å kunne tilby barn erfaringer i kritisk og kreativ bruk av digitale verktøy er det derfor viktig å styrke den enkelte barnehageansattes profesjonsfaglige digitale kompetanse, særlig innenfor områdene produksjon og digital dømmekraft. Profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer at de ansatte kan bruke teknologi der den har en merverdi i administrative og pedagogiske oppgaver.
Lær av tidligere feil
Det satses på utstyr i barnehagene, mens tilbudet om kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy ikke står i forhold til denne oppgraderingen. De fleste ansatte uttrykker et behov for å lære mer om hvordan de kan bruke digitale verktøy generelt, og nettbrett spesielt, i det pedagogiske arbeidet.
Andelen som mottar et opplæringstilbud er imidlertid liten, og den er uendret fra 2013.
Satsingen på IKT i skolen fikk tidlig en slagside mot investering av utstyr, og skolen lider fortsatt under en manglende kompetansesatsing som burde funnet sted samtidig med at datamaskinene ble trillet inn i klasserommene.
Digitale verktøy er i ferd med å få sin naturlige plass i barns hverdag og i deres liv i barnehagen. Da er det helt avgjørende at vi parallelt utvikler den profesjonsfaglige digitale kompetansen til de ansatte i barnehagene.
