Denne replikken er et svar til Jenny Clemet von Tetzschners kronikk «En dag for alle kvinner» (3.mars).
Jenny Clemet von Tetzschner proklamerer at Unge Høyre har bestemt seg for å ikke delta i årets 8. mars-tog på kvinnedagen. Hun hevder de blir ekskludert, bedt om å holde kjeft og at «ytterste venstre» har tatt monopol på kvinnesaken.
Reservasjonsretten
Von Tetzschner har misforstått noe essensielt. Dette handler ikke om at det ikke er rom for å være opptatt av ulike kvinne- og likestillingssaker, men det handler om at borgerlig side, inkludert Unge Høyre, både i dag og opp gjennom historien konsekvent har motarbeidet alle politiske forslag som har hatt som mål å skape mer frihet for kvinner.
En dagsaktuell sak er reservasjonsretten (som samme von Tetzschner helhjertet har gått ut og støttet). Det var kvinnefronten og arbeiderbevegelsen som innstiftet den internasjonale kvinnedagen. I utgangspunktet var den ment for å være en agitasjonsdag for kvinnestemmeretten, som en reaksjon på Høyres motstand mot å innføre dette. Senere har kampen for selvbestemt abort vært en viktig kvinnesak, også dette er noe Høyre har motarbeidet. Det er ikke så mye som har endret seg. Under Høyres landsmøte i fjor var en av de store sakene at partiledelsen ønsket å innskrenke abortloven, og i dag er Høyres plan om å innføre reservasjonsrett for fastleger noe som skaper forargelse hos majoriteten av norske kvinner (og menn, for den saks skyld).
LES OGSÅ: Reservasjonsrett mobiliserer kvinner foran 8. mars
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Motarbeidet kvinnebevegelsen
Poenget er at dette handler om andre ting enn «flertallstyranni» og «ytterste venstrefløys monopol» – men om hva som er kvinnedagens formål. Sånn vi ser det er 8. mars-togets formål å markere at man ønsker mer frihet for kvinner. Høyres politikk fører til mer ufrihet. Vi kan nevne økt kontantstøtte, ønske om å innskrenke abortloven, reservasjonsrett for fastleger, høyere barnehagepriser, mer deltid, og motstand mot kjønnskvotering. Lista er lang. Høyre har aldri vært særlig opptatt av kjønnslikestilling, og har gjennom historien konsekvent motarbeidet kvinnebevegelsen.
Det er derfor rart at Unge Høyre virker så bitre for at de ikke får gjennomslag for paroler med tekster som «kvotering er diskriminering», «med rett til deltid» og «my body my business». Det er hevet over enhver tvil at deres reaksjonære likestillingspolitikk fører til mindre frihet for kvinner og reverserer arbeiderbevegelsens viktige likestillingsseire.
Unge Høyre og von Tetzschner er selvfølgelig også velkomne i 8. mars-tog, og ingenting hadde vært bedre enn om også de ville kjempe for kvinners frihet. Men ingen bør bli overrasket over at flertallet ikke ønsker reaksjonære paroler i 8. mars-toget, på kvinnebevegelsens viktigste dag.
