Rundt en tredjedel av norske fastleger mener visstnok at pasientene deres får for mye helsehjelp.
Kanskje er det ikke så rart. 82.000 pasienter uteble fra sine polikliniske timer i Helse Vest i fjor. Helse Stavanger brukte fem millioner på å kjøpe privat operasjon til over 150 åreknutepasienter. Disse hadde, ifølge Bergens Tidende, hver fått minst ett tilbud om operasjon fra før, men hadde avslått fordi tid og/eller sted passet dårlig. Ut fra forskningsstudier av resultater, kan så mye som 70 prosent av visse typer skulderoperasjoner være overflødige; fysioterapi og trening ville gitt like gode resultater. Kanskje den beste måten å få ned helsekøene på er å behandle færre, ikke flere.
KRONIKKFORFATTEREN VIL VÆRE TILGJENGELIG FOR SPØRSMÅL UNDER KVELDENS HELSEDEBATT PÅ NRK.no/valg
Geigerteller
At tilbud skaper etterspørsel er ikke akkurat et ukjent fenomen, og ingen steder er det mer sant enn innen helsesektoren. Eksempelvis anslo man på slutten av 70-tallet at behovet for hjerteoperasjoner i Norge var på cirka 800 i året. I dag blir det utført 14.000. Det som føles tryggest er å ta vevsprøve av alle organer hvert år og bli gjennomstrålt i CT-maskinen til man gir utslag på en geigerteller. Særlig lurt er det imidlertid ikke.
Mange lider reellt i helsekøene. Jeg har hatt nok av ellers ganske friske mennesker på kontoret som har vært sykmeldte i månedsvis mens de i tur og orden ventet på MR, vurdering av kirurg, operasjon og deretter fysioterapi og trening før de kom seg tilbake i arbeid. At folk med alvorlige diagnoser som kreft må vente unødig på behandling er intet annet enn en skam. Men dette gjelder langt fra alle de 260.000 køståerne som rutinemessig blir dratt fram når man snakker om hvor dårlig det står til i Helse-Norge.
Damned if you do
Norske politikere har på ulikt vis de siste tiårene prøvd å få grep om den enorme kostnadsveksten de økte behandlingsmulighetene innebærer. Underveis har noe urovekkende skjedd med hvordan vi tenker rundt helse og økonomi, og de færreste forstår helt hva som foregår.
En kollega ved en medisinsk avdeling fikk på starten av året beskjed om at utgiftene ved poliklinikken deres måtte kuttes med fem prosent. Dette betyr i klartekst å behandle færre pasienter enn året før. Halvveis i året kutter man i sengetallet på samme sykehus, på grunn av store budsjettunderskudd. Årsak? De hadde behandlet færre pasienter enn året før.
I april kom nyheten om at Nyfødtintensiven ved Oslo universitetssykehus gikk med underskudd, dels på grunn av at mangel på kvalifisert personell gjør at det må leies inn dyre vikarer. Problemet er at slike steder driver dels lovpålagt, dels livsnødvendig behandling, og ikke har noe annet valg enn å skaffe den bemanning som trengs. Slik får man oppslag om «millionunderskudd» og «budsjettkrise» i offentlige sykehus, mens private institusjoner fremstår som veldrevne oaser av service, overskudd og profitt til sammenligning.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ja til døgnåpne barnehager
Arbeiderpartiet bærer mye av ansvaret for at slike bilder kan skapes. De var motoren bak foretaksreformen i 2001, som virkelig innførte markedstenking og stykkprisfinansiering i det norske helsevesenet. Siden har de fortsatt i samme retning, med små eller større steg. Et lite steg er når Jonas Gahr Støre nå vil utvide åpningstidene på sykehusene. Ap er livredde for å tape til Høyre i valgfrihetskampen.
Selvsagt er det hendig for folk å få behandling på kveldstid. Men hvis det kommer kveldsåpne sykehus, hadde også vært veldig greit om man i samme slengen kunne innføre det samme for helsestasjoner, tannleger, og ikke minst barnehager. Det er så styrete når alt dette må skje i arbeidstiden.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Åpne sluser
Høyre angriper saken på autopilot, med sin standardløsning: Fritt fram for fritt valg. «Høyre vil gi pasientene fritt behandlingsvalg, slik at de kan velge behandling på offentlige eller private sykehus som er forhåndsgodkjent. Dette gjelder pasientene som har rett på utredning eller behandling, og det offentlige skal dekke kostnaden ved dette».
Med dette som utgangspunkt kunne SV laget en valgkampvideo der helseminister in spe Bent Høie i sjørøverdrakt raider universitetssykehusene og sjanghaier alt kvalifisert personell. Disse blir så satt til å gjøre monoton og unyttig, men innbringende, samlebåndskirurgi på private helsefabrikker. I bakgrunnen sitter de svenske storkapitalistene Wallenberg, deleiere av Norges største private helsekjede Aleris, og gliser med en sigar i munnviken mens oljefondet renner inn på kontoen deres.
Det Høyre tilsynelatende ikke sier, er nemlig hvem som skal tildele deg rett til behandling, og hvor de private sykehusene skal få folkene fra. Hva skjer når legen som skal bestemme om du har rett til helsehjelp er avhengig av en viss mengde kneoperasjoner eller kameraundersøkelser av magesekken for å opprettholde omsetningen på arbeidsplassen sin? Han kan være så samvittighetsfull han bare vil, men presset fra arbeidsgiver og aksjonærer er der. Og med god lønn og familievennlig arbeidstid uten for mye vakter og styr, vil private stille svært sterkt i kampen om de alt for få helsearbeiderne vi utdanner i Norge.
Rema Helse
Hovedproblemet med Høyre er ikke privatisering og egenandeler som sådan. Det er at de risikerer å gi fra seg kontrollen og lar pengene følge pasientene på måfå uten overordnet, nasjonal prioritering, både faglig og politisk.
I sum trekker alle i en retning: Helsevesenet skal bli enda mer likt varehandelen. Enkel tilgang til det du vil ha, når du vil ha det. Ingen prioritering. Ingen venting. Ingen som sier nei.
