Russland har ikke levert antiluftrakettene S-300 til Assad-regimet i Syria, sa President Vladimir Putin til lederne for EU-kommisjonen i går. Det skjedde på toppmøtet i Jekaterinburg.
Men president Putin sa også at han var skuffet over at EU ikke forlenget sin våpenembargo mot den syriske opposisjonen. Putins avklaring omkring S-300-rakettene kan berolige Israel. Men bare midlertidig.
Putin kunne fortelle at rakettene trolig er verdens beste antiluftskyts. Enhver som måtte tenke på luftstøtte til en utenlandsk intervensjon i Syria, har helt klart dét i mente. Russland og Syria skrev kontrakt om leveransen for flere år siden.
Kontrakten ligger som et ris bak speilet foran Genève 2-konferansen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Et nært forhold
Syria er det eneste landet i Midtøsten som Russland har et svært nært forhold til. Russerne la ned veto i FNs sikkerhetsråd fordi Kreml mente resolusjonsforslagene rammet Assadregimet ensidig. Det viser vekten Russland legger på å avslutte borgerkrigen gjennom en politisk prosess - og ikke gjennom ultimatum om at styret i Damaskus må gå av.
Når russerne er særlig interessert i stabilisering i denne delen av Midtøsten, skyldes det Syrias nærhet til den russiske interessesfære i sør, Kaukasus-regionen som i sin tid ble kalt den bløte buk under det russiske imperium.
Russland har gjentatte ganger advart mot at Al Qaeda og andre ekstreme, muslimske fundamentalister kjemper mot Assad-regimet.
«Rødt kort» til intervensjonistene
Opposisjonens krav om at Assadregimets avgang må være utgangspunktet for en fredsprosess vil bli gjentatt i ettermiddag i Genève, der FNs fellesutsending til Syria Lakhdar Brahimi møter russiske og amerikanske diplomater.
Spørsmål om leveranse av S-300-rakettene vil nødvendigvis komme opp. Russland trener nå syriske offiserer i bruk av systemet, som er ment å være et «rødt kort» til de land som måtte tenke på ensidig intervensjon i Syria uten FN-mandat.
Ettersom Iran-orienterte Hizbollah fra Libanon nå sloss på Assad-regimets side, øker Russlands vekt i Syria-striden. Til forskjell til vestmaktene har Kreml nemlig et operasjonelt forhold med dialog overfor regimet i Iran.
Den arabiske våren
Da Russlands forrige president Dmitrij Medvedev ikke la ned veto i FN mot luftaksjonen ledet av USA og NATO over Libya, kom det frem uenighet mellom Medvedev og daværende statsminister Vladimir Putin.
Men de russiske interessene ble verken i Libya, Tunis eller i Egypt utfordret på et særlig nærgående vis.
At russerne også satte hælen i bakken under den arabiske våren og slik bar havre til dau merr, skyldtes mer et ønske om å begrense det Kreml så som USAs egenrådighet i regionen.
Må tilbake til 50-tallet
Russerne må tilbake til 1950-tallet for å minnes en tid de hadde innflytelse i Midtøstens viktigste stat, Egypt, under President Gamal Abdel Nasser. Deres bistand var omfattende, både til Assuandammen og jordbrukskollektivene.
Nassers etterfølger, president Anwar Sadat, orienterte siden Egypt mot USA. Men så sent som på slutten av 1970-tallet snakket mennesker med utdannelse i Kairo russisk, erfarte denne signatur som vikarierende Kairo-korrespondent i 1979.
For 12 år siden fikk Vladimir Putin med både Frankrike og Tyskland i sin motstand mot USAs ønske om å invadere Irak. Den aksen var så sterk, at aksen Moskva-Berlin-Paris ble aktivisert for første gang siden 1848.
Islamsk fundamentalisme
Fra 1979 til 1989 sloss Sovjetunionen mot islamsk fundamentalisme i Afghanistan. Det kostet dem blant annet en vestlig boikott av Sommer-OL i Moskva i 1980.
Siden har USA, NATO-landene og andre stater gjennomført et lengre felttog enn russerne i Afghanistan. Der har ISAF-styrkene møtt våpen og krefter som USA selv rustet til kamp mot sovjetarmeen.
I april 2001 sa FSB-general Aleksandr Sjdanovitsj til NRK at russisk etterretning hadde sikre informasjoner om et islamsk, fundamentalistisk samordningssenter inne i Afghanistan. Ifølge generalen koordinerte dette senteret terrorismen i Kaukasus, på Balkan og rundt Israel.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Vestmaktene trodde lenge ikke på det. Dette endret seg etter 11. September 2001. Da oppsto trekantsamarbeidet mot islamsk terror mellom Russland, USA og Israel. Helt fra felttoget mot Saddam Hussein, tvers gjennom den arabiske våren og fram til i dag, prøver Russland å advare mot hvem man allierer seg med i den arabiske verden.
I Afghanistan snudde 1980-tallets mujahedin etter hvert sine våpen mot USA.
Russland har omfattende erfaring med islamsk terror hjemme. To kriger i Tsjetsjenia og det nye arnested for terroraksjoner i Kaukasus, Dagestan, er arenaer hvor Kreml påstår at Al Qaeda er aktive.
Bekymret for Tyrkia
Uroen i Tyrkia bekymrer også Russland. For Russland støtter primært sekulære stater. I Baku sa myndighetene alt i fjor at iransk etterretning prøver å undergrave den sekulære staten i Azerbajdjan.
Den heksegryta som de stridende partene i Midtøsten og Tyrkia nå ligner på, kan trolig karakteriseres med et gammelt bilde fra rustningskappløpet under den kalde krigen: To små gutter står i et enormt bensinfat med bensin til navlen, begge har et stykke svovel og begge har ti fyrstikker hver. Og begge tror de får et overtak ved å skaffe seg den 11. fyrstikken.
