Boken er ikke så viktig

Selv om Erna Solberg bare har vært statsminister i drøyt ett år, har hun levd et spennende politisk liv.

Hun kommer fra et vepsebol av et lokalt ledd i et maktsøkende parti. Hun har opplevd oppslutning på meningsmålinger fra 10,5 til 40,1 prosent i sin partiledertid.

Alle ville ha Erna fjerna, men til slutt ble hun den store stjerna. Hun meislet ut en politisk kurs allerede i 2009 som hun trodde på 24 timer i døgnet frem til hun kunne innkassere valgseieren i september 2013. Det er oppturer og nedturer nok å ta av.

Kjent fra før

Selvsagt er det en fascinerende historie. Men de 443 sidene tar oss ikke særlig mer inn i den historien enn det de fleste som vurderer å kjøpe en slik bok allerede vet. Forfatter Renate Nedregård ønsker da heller ikke å skrive et politisk oppslagsverk eller å analysere bredt. Boken inneholder ingen politiske nyheter. Og det er ikke automatisk en viktig bok, selv om den handler om en viktig person.

Vi har hørt om Solberg som speiderleder, OD-leder, at hun aldri gikk Unge Høyre-skolen, men kom til Stortinget som et litt uskrevet, anonymt blad.

Vi vet at Solberg har slitt med og justert på imaget sitt. Som person og politiker. Hun har fått stylingtips. Hun er kalt belærende.

Likevel ble hun statsminister. Hun vant frem med sitt Nye Høyre. Det som snakket om mennesker, ikke milliarder. Hun ble frontet som en norsk Angela Merkel. Og ble til slutt statsminister.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Kroppsfokus

Inn i dette bildet bidrar ikke Nedregårds biografi med særlig mye annet enn å male det samme bildet, om enn noe bredere. Forfatteren går, om mulig, lenger enn vi til nå har sett i sin omtale av Solbergs kropp og imageutfordringer. Virkningen forsterkes selvsagt ved at boken omfatter ulike epoker, og ikke er et øyeblikksbilde.

Solberg var skolejenta som ikke brydde seg om utseende, stortingspolitikeren som gikk med feil briller, men også den kvinnelige politikeren som var klar over at hun var stor og rund. Hun var uflidd og rotete, skal vi tro boken. Uten at den får tydelig frem hvorfor dette er viktig. Boken er en fortsettelse og forsterkning av en kroppsfiksert virkelighet. En virkelighet og offentlighet hvor kvinner og menn behandles svært ulikt når det kommer til utseende og kropp.

På et tidspunkt av Erna Solbergs politiske liv var det angivelig «på tide at Erna Solberg snakket om kropp». Et perspektiv som mildt sagt danner grunnlag for debatt, men ikke problematiseres videre utover at (Solbergs kroppsform og fasong var) «det alle tenkte på hver gang de så henne på TV og på bildene i avisen.»

Slikt sett kan boken bidra negativt inn i en debatt mange kvinner og menn ikke vil forsterke generelt sett, og som de fleste vel anså som tilbakelagt i tilfellet Solberg spesielt. Et sted må grensen gå for kroppsfokus i omtalen av kvinnelige politikere. Nedregård flytter grensen og det etterlatte inntrykket etter å ha lest boken hennes er at den bidrar negativt.

At kvinnelige politikere selv vegrer seg for å ta til motmæle er ikke er argument for å fortsette, men for å stoppe opp.

Ikke tettere på historien

Forfatter Nedregård har valgt å skrive en uautorisert biografi hvor statsministeren selv ikke har medvirket. Det kunne vært bokens fordel, men er heller blitt en ulempe. Ofte er de uautoriserte biografiene hakket hvassere, fordi hovedpersonen selv ikke har bidratt til skjønnmaling, å dempe konflikter eller påvirket hvilke andre kilder som får se personen utenfra. Høsten 2010 ble det gitt ut både en autorisert og en uautorisert biografi om tidligere Venstre-leder Lars Sponheim.

Etter å ha lest begge, fremstår det som en verdi at den uautoriserte biografien var nettopp dét. Den fremstod med en annen nerve og konfliktnivå, ikke uvesentlig når man skal skildre Sponheims politiske liv.

Noen slik verdi av avstand til den omtalte, har ikke boken «Erna – Fra fiasko til statsminister». Til det er historien som fortelles uten Solberg for lik den som Solberg selv har vært med på. Snarere er det et savn etter Solbergs stemme i boken, om hva hun tenkte og følte rundt ulike problemstillinger og hendelser. Til tross for at en rekke Solberg-sitater fra avis- og tv-intervjuer flettet inn.

Bergen-bråket

Der Nedregårds bok har viktige bidrag, er den overordnede historien om bråket rundt Bergen Høyre. Konfliktene har ridd Bergen og Hordaland Høyre i årtier, ofte i riksmedias skygge. Bildet av Bergen Høyre er ikke bra. Ikke i boken heller. Her bidrar Nedregårds fortelling til innblikk i og kunnskap om sider ved Høyre som ikke er tilstrekkelig fortalt nasjonalt. Også her er hovedrissene kjent lokalt, men det er disse sidene i boken som nok vil gi flest av dens lesere mest.

Erna Solberg har en spennende karriere.

«Dette er min fortelling», understreker forfatteren i kursiv i metodekapittelet.

Men det skorter på viktige innspill i den historien som allerede er fortalt om Erna Solberg.