Striden om asylbarna eksponerer Solberg-regjeringens største politiske problem: Den politiske avstanden mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Bare noen uker etter Nydalen-samtalene, er samarbeidsånden derfra vanskelig å få øye på.
Det har vært politisk mulig å få til til dels vanskelige politiske kompromisser, som enigheten om klimamål og arbeidsmiljølov. Men ingen av disse avtalene utfordret partienes hjerteblod. Det gjør asylbarna.
For store deler av Frp er asyl og innvandringspolitikken selve identiteten til partiet. For KrF er det å kjempe for dem som ikke har en egen stemme, asylbarna, umulig å forhandle om.
Statsministeren må megle
Slik saken har utviklet seg er det Høyre og statsminister Erna Solberg som må megle. På den ene siden står den mest innvandringskritiske delen av Frp som ikke lar sin egen justisminister innfri KrF og Venstres krav, på den andre siden står KrF og partiets ultimatum om ny behandling av sakene til lengeværende barn som ble sendt ut i fjor høst.
KrF truer med enten å stemme for et mistillitsforslag når det kommer til votering om noen uker, eller å anse samarbeidsavtalen for brutt.
Ingen løsning er mulig uten å tråkke noen kraftig på tærne. Problemstillingen for Erna Solberg kan bli å velge mellom å provosere de mest hardkokte innvandringskritikerne i Frp eller å sette samarbeidet med KrF på spill.
Taushet etter hestehandel
Etter de oppsiktsvekkende nyhetsoppslagene om en hestehandel der Justisministeren skulle ha lovet å komme KrF og Venstre i møte mot å slippe kritikk i kontrollkomiteen, har aktørene blitt tause. Bortsett fra opposisjonspartiene som naturlig utnytter saken politisk ved å forlange en redegjørelse og true med nye høringer.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Denne tausheten er et tegn på at Erna Solberg nå har forlangt arbeidsro for å jobbe fram en løsning og bygge bro mellom Frp og KrF. Planlagte medieutspill ser ut til å ha det som formål å vise at KrF og Venstre har oppnådd en betydelig liberalisering av asylpolitikken. Statistikken bekrefter også at langt flere lengeværende barnefamilier har fått opphold etter at den nye forskriften trådte i kraft. Men dette er ikke nok til å dempe kravene fra KrF og Venstre.
Argumentasjonen så langt mot ny behandling fra Høyre og Frp har vært formalistisk. Siv Jensen gjentok i Politisk Kvarter tirsdag 24. mars gang på gang at «jeg konstaterer at vi er uenige i hvorvidt forskriften skal ha tilbakevirkende kraft eller ikke.»
Handler om politikk
Saken handler ikke om jus, men om politikk. Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft skal beskytte borgerne mot vilkårlig rettspraksis til ugunst for dem. Det er ingen ting som hindrer politikere i å gi en lov eller forskrift tilbakevirkende kraft som er til gunst for borgerne.
Dersom det er politisk enighet mellom de fire samarbeidspartiene kunne en også blitt enige om en forskrift eller et rundskriv som åpnet for ny behandling for en avgrenset gruppe av lengeværende barn. Det var i praksis det som skjedde da de samme partiene etablerte en engangsløsning for lengeværende barn i fjor.
Det er også slik at kravet fra KrF og Venstre går ut på å gi disse familiene en behandling etter den framforhandlede forskriften fra 8. desember i fjor, som alle de fire partiene stiller seg bak, og som tillegger hensynet til barn mer vekt. Det dreier seg med andre ord ikke om en omlegging av asylpolitikken, men om en dato.
I sum tilsier dette at Erna Solberg etter min mening ikke er et øyeblikk i tvil om at det borgerlige regjeringsprosjektet er mest tjent med en løsning som kommer KrF og Venstre, i hvert fall langt på vei, i møte. Enkeltrepresentanter for den mer pragmatiske fløyen av Frp jeg har snakket med sier da også uformelt at det ikke bør være umulig å komme fram til et kompromiss: «Her har begge fløyer i konflikten bidratt til et helt unødvendig tilspisset konfliktnivå.»
Det mest sannsynlige utfallet er at det kommer en løsning like over påske, slik at den videre landsmøtesesongen ikke fortsetter uten avklaring. Venstres landsmøte i Tromsø 10. -12. april er dermed en deadline for Erna Solberg. Har ikke saken blitt løst da, er saken ute av kontroll.
Interessant nærstudie
Asylbarnsaken er en interessant nærstudie av politiske konfliktlinjer, i tillegg til den som går internt mellom Frp og sentrum.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
En annen konflikt går mellom de tidligere rødgrønne partiene og regjeringspartiene der de rødgrønne har et felles mål om å svekke Høyre/Frp-regjeringen. Det forklarer disse partienes standpunkt om mistillit i kontrollkomiteen. Videre utdyping unødvendig.
En tredje går mellom de asylliberale partiene, der KrF og Venstre svært lite gjerne vil gi SV en rolle som den fremste forkjemperen for asylbarna.
I tillegg går det konfliktlinjer både mellom Høyre og Frp, der Høyre har en mer liberal innstilling om flyktning- og asylpolitikk, og ikke minst er det også en konfliktlinje innad i Fremskrittspartiet.
Konflikten internt i Fremskrittspartiet er den som i øyeblikket står i veien for å komme KrF og Venstre i møte. De mest kompromissløse ser en klar sammenheng mellom de innrømmelser partiet har måttet gi i regjering til småpartiene i sentrum, og partiets dårlige oppslutning.
Tilbake til start
Vi er dermed tilbake til start. Hovedproblemet for denne regjeringen er det store politiske spennet mellom Frp og KrF. Skulle Frp gjøre et så dårlig valg i høst som meningsmålingene tyder på, vil det logiske kravet fra Fremskrittspartiet være å få mer gjennomslag i regjering, som i seg selv bidrar til å øke konflikten med KrF og det politiske sentrum.
Erna Solberg kan trenge en lang påskeferie til å håndtere denne politiske spagaten.
