En nylig skutt stor hannbjørn blir brakt inn av fangere til havna i Kap Tobin. Den dras i land av blant andre ekspedisjonsleder Rune Dietz for prøvetaking. Prosessen blir filmet av det britiske filmteamet Windfall Films som var med til Øst-Grønland for å lage dokumentar om isbjørnens anatomi.
Lokale fangere kommer inn med isbjørn nummer fire, skutt like ved sykehuset i Scoresbysund. Ekspedisjonsleder Rune Dietz tar i mot dem.
Doktorgradsstipendiat Gro Dehli Villanger er i ferd med å avslutte sin doktograd om effekter av miljøgifter på stoffskiftehormoner i isbjørn, hvithval og sel.
Doktorgradsstipendiat Kristin Møller Gabrielsen fra Institutt for Biologi ved NTNU forsker på miljøgifter og effekter på stoffskiftehormoner i marine pattedyr, deriblant isbjørn.
Forsker Tomasz Ciesielski fra Institutt for Biologi ved NTNU deltok også på ekspedisjonen til Øst-Grønland. Han skal se på oppkonsentrering av metaller, for eksempel kvikksølv, i ulike organer hos isbjørn og mulige helseeffekter fra dette.
Hele det internasjonal forskerteamet med forskere fra Norge, Danmark, USA og Canada samlet bak feltstasjonen i Kap Tobin.
Utsikt over delar av Scoresbysund. Byen har 500 innbyggere og skole, barnehage, sykehus, matbutikk, idrettsbygg og helikopterlandingsplass. De mottar forsyninger med båt to ganger i året - juli og september. Forskerne holdt til i Kap Tobin, ca 6 km i luftlinje sør for Scoresbysund.
Siden prøvetakingen måtte skje så raskt etter at dyret var felt måtte den planlegges nøye. På grunn av det høye antallet prøver som skulle tas per isbjørn ble det mange runder med planlegging for forskerne fra de ulike forskningsinstitusjonene før den endelige prøvetakingsstrategien var klar.
Hektisk aktivitet under prøvetaking av to isbjørner på samme dag. Forskerne jobbet i kulda og mørket utover kvelden ved hjelp av hodelykter for å sikre at alle prøvene ble tatt. Fra venstre (midt i bildet): Thea Ø. Bechsøft, Kristin Møller Gabrielsen og Gro Dehli Villanger.
Det ble tatt prøver fra alle de store organene, blant annet hjerte, lever, nyre og milt. Prøvene ble skåret opp i små biter på ca 5. gram og pakket inn i aluminiumsfolie før de ble frosset ned på flytende nitrogen.
Feltstasjonen i Kap Tobin opplyst av nordlys (Aurora borealis).
Gro Dehli Villanger i ferd med å spinne ned helblod til plasma på det lille provisoriske laboratoriet som ble opprettet inne på feltstasjonen. Det er første gang forskerne har med seg sentrifuge til Øst-Grønland for å skille blodvæsken (plasma) fra de røde blodcellene, noe som er en fordel for flere av analysene som skal gjøres i ettertid.
Den unge hannbjørnen dras i land ved hjelp av tau og kvinnekraft utenfor bildet.
Isbjørnfangst på Grønland har lange tradisjoner I år er kvoten på 35 dyr for området rundt Scoresbysund. Fangerne lever av å selge skinnet og bruker kjøttet til mat og hundefor.
Det første forskerne gjør er at ta målinger av lengde og omkrets på isbjørnen. Deretter blir skinnet fjernet av fangerne og forskerne får tilgang til blod, hjerne og indre organer.
Kristin Møller Gabrielsen i nærkontakt med den nylig skutte isbjørnen. Det gode samarbeidet mellom forskerne og de lokale isbjørnfangerne gjorde det mulig å få til den unike innsamlingen av indre organer fra isbjørn. Forskerne tar kun deler fra isbjørnen som fangerne selv ikke utnytter. Skinnet og kjøttet blir beholdt av fangerne.
Kristin Møller Gabrielsen i ferd med å kutte opp og ta prøver av isbjørntestikler for senere analyser av både kjønnshormoner, vevsstruktur og metallinnhold.
Dypt konsentrerte forskere i ferd med å ta prøver fra de ulike organene. På skjærebrettet ligger blant annet lever, nyre og binyrer. Kristin Møller Gabrielsen i blått og Tomasz Ciesielski i hvitt fra NTNU.
For å få tatt alle prøvene raskt fikk alle forskerne hver sin arbeidsoppgave under prøvetakingen. Gro Dehli Villanger hadde blant annet ansvar for blodprøvetakingen, mens Kristin Møller Gabrielsen og Tomasz Ciesielski tok prøver av de indre organene.
Den siste dagen av ekspedisjonen fikk forskerne eksklusivt besøk av ei binne med unger på ca 100 meters avstand i det forskerne var i ferd med å ta prøver fra tre isbjørner skutt på samme dag.
Isbjørnbinna og de to ungene hennes spaserte nysgjerrige rundt på isen mens de betraktet forskerne og store deler av Scoresbysunds befolkning som hadde kommet ned til havne for å bivåne disse flotte dyrene. Binne med unger er ikke tillatt å skyte under isbjørnjakten på Øst-Grønland, og man kunne derfor i ro og mak betrakte dyrene i sitt naturlige miljø.