Det finnes mer enn 35.000 arter edderkopper. Foto: NRK
Edderkoppene inntok verden i tidsperioden Devon. Siden har de gjort stor suksess, og i dag finnes det mer enn 35.000 registrerte arter av dem i naturen. Hjulspinnere, ulveedderkopper, smaragd-edderkopper, piratedderkopper og hoppe-edderkopper er bare noen av dem. I Norge vet vi om 555 edderkopparter. I likhet med insekter, er edderkopper ledddyr. Men forskjellene er tydelige. Insektene har tredelt kropp, edderkoppene todelt. Insektene har seks bein, mens edder-koppene har åtte. Ingen edderkopper kan fly! Derimot har de overlevd gjennom 400 millioner år på grunn av en annen evolusjonsmessig genistrek: De fanger insekter med klebrig silketråd. Dette fangstred-skapet har de full kontroll over. Kroppen deres er konstruert slik at de ikke klistrer seg fast i sitt eget nett.
Fangstnett
Hjulnettet er bare ett av edderkoppverdenens typer fangsredskap. Foto: NRK
Det finnes nesten like mange typer edder-koppnett som det finnes arter edderkopper. Hjulnettet er kanskje det vi kjenner best – og dette er også det mest komplekse.
Se hvordan edderkoppen konstruerer nettet: Nettkonstruksjon (engelsk tekst) Og en Video-rekonstruksjon (Quick Time).
Noen arter bruker et forenklet hjulnett som de holder fast i forbeina og kaster mot insektene, omtrent som fiskere fanger fisk med kastegarn. Andre arter, som f.eks den Sør-Amerikanske Bolas-edderkoppen bruker kun én tråd med en kule av klebetråd i enden. Den slynger kula rundt og rundt til våpenet treffer byttet og edderkoppen kan hale det inn.
Silketråd
Silketråden er sterkere enn stål og den settes inn med lim i små dråper. Foto: NRK
Edderkoppsilke er sterkere enn stål. I teorien kan tråden strekkes 8 mil før den brekker av sin egen vekt. Inne i edderkoppens kropp er silken en flytende væske av vann og proteiner. På en eller annen måte forvandles den til fast tråd mens edderkoppen produserer den. Vitenskapen har fortsatt ikke noe eksakt svar på hvordan dette skjer, men forskere arbeider med saken. Edderkoppene bruker spinnvortene bak på kroppen - vanligvis 6 stykker – til å spinne forskjellig typer tråd - regningsliner, fangtråder, og tråder til eggsekkene. Fangtrådene setter de inn med lim i små dråper. Noen edderkopper, cribellatene vikler byttet inn i ullen silketråd, mens ecribellatene, som det finnes flest av i Norge, bruker klebetråd.
Nyttig for oss
Kjetil Aakra, araknolog, Midt-Troms museum – forsker på edderkopper. Foto: NRK
Vi mennesker drar nytte av edderkoppens teknikker, både når det gjelder nettet og tråden. Matematikken som ligger i konstruk-sjonen av nettet, er blitt brukt til å lage helt nye og intelligente mikrofoner: Intelligent mikrofon.
Silketrådens fantastiske egenskaper kan kanskje brukes til supersterkt tau, ekstremt lette klær eller skuddsikre vester i fremtiden. Da må vi kunne fremstille den kunstig, for å holde edderkopper som husdyr er ikke særlig effektivt. De spiser både hverandre og silken de spinner. Forsøk er gjort med å få geiter til å produsere edderkoppsilke i stedet.
Sendt på Schrödingers Katt torsdag 28. oktober 2004.
Lenker
- Kjetil Aakras edderkoppside
- Nettkonstruksjon (engelsk tekst)
- Video-rekonstruksjon (Quick Time)
- Edderkoppside fra Universitetet i Oslo
- edderkopper som husdyr
- Dansk edderkoppside
- Bilder av Fugleedderkopp
- Bilder av Marihøneedderkopp
- Bilder av Huskardespinner
- Bilder av Dvergkardespinner
- Bilder av Uloboridæ
- Bilder av Spytteedderkoppen
- Bilder av Segestriidæ
- Teh Arachnology Home Page