Porosjenko ber i et dekret regjeringen vurdere stengningen av grensene mot nabolandet.
Grensestegningen skal gjelde bil-, båt- og persontrafikk. En stengning skal ikke være permanent, kun midlertidig.
I går opplyste NATOs militære pressetalsmann at det de siste dagene har vært en tilbaketrekning av russiske militære styrker fra Øst-Ukraina, selv om det fortsatt skal være russiske soldater på ukrainsk jord, inkludert spesialstyrker.
Flere av troppene som har trukket seg ut, skal være stasjonert i nærheten av den ukrainsk-russiske grensen.
Ukraina, med støtte av NATO, har lenge hevdet at russiske soldater bistår prorussiske opprørere i kampene mot den ukrainske regjeringshæren.
Russland på sin side har hele tiden benektet at landet har sendt inn russiske militære eller at de forsyner separatistene med våpen.
Det skal fortsatt være russiske spesialstyrker fortsatt i virksomhet inne i Ukraina, og disse er langt vanskeligere å oppdage.
Kontrollerer ikke alt
– Dette kan kalles et defensivt tiltak. For presidentens forslag vil være reelt i områdene der hvor regjeringen har kontroll over grensen. Det gjelder mesteparten av grensen mot Russland, forteller NRKs korrespondent Morten Jentoft.
– Men spørsmålet er jo hva med de mange hundre kilometerne som ikke er kontrollert av ukrainske myndigheter? Det er jo separatistene som fortsatt kontrollerer deler av fylkene Donetsk og Luhansk.
– Forslaget om å stenge grensene og strammere kontroll vekker sterke følelser hos både den ukrainske og russiske befolkningen. De ønsker ikke at tilgangen til venner og familie, som ofte bor på begge sider, skal sperres. Det har vært snakket om å bygge et grensegjerde på ukrainsk side, og det forslaget er blitt tatt veldig dårlig imot, sier Jentoft.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Den russiske kolonnen med nødhjelp til befolkningen i opprørskontrollerte områder i Øst-Ukraina, er noe av det som har aktualisert strengere grensekontroll. Her er den russiske siden avbildet.
Foto: IRINA MASSALSKAYA / AfpIngen drepte siste døgn
Presidenten opplyste i dag at for første gang har han ikke fått meldinger om drepte eller sårede det siste døgnet. Han mener derfor at våpenhvilen i landet omsider har begynt å virke, etter at den trådte i kraft 5. september.
Porosjenko skal senere i dag legge fram en plan med 60 økonomiske og sosiale reformer. Målet er at reformene skal gjøre det mulig for Ukraina å søke om å bli opptatt som EU-medlem innen 2020. «Strategi 2020» er reformplanen døpt.
Ifølge presidenten skal rettssystemet og skattesystemet reformeres, makt skal desentraliseres, et kontrollsystem som skal hindre korrupsjon skal innføres og sikkerhetsstyrkene skal omorganiseres.
Regimet i Kiev ønsker også å knytte seg til NATO, men innad i forsvarsalliansen er det sprikende meninger om hvor strategisk lurt dette vil være i forhold til Russland.
Russlands president Vladimir Putin har gjort det klart at landet er sterkt imot ytterligere tilnærming mellom Ukraina og vestlige land.
Porosjenko på sin side håper at det forestående valget på ny nasjonalforsamling 26. oktober vil ende med at det blir en reformvennlig folkevalgt forsamling.
Også separatistene i Øst-Ukraina planlegger valg, uavhengig av myndighetene i Kiev. Porosjenko sa i dag at verken han eller resten av verden vil anerkjenne valget, og han håper Russland også avstår.
