Syria-ekstremister strømmer over grensa til Irak

Bare i april ble 750 mennesker drept, og i dag er det valg til ny nasjonalforsamling.

• Les: 90 drept på to dager i Irak – velgere trosser blodig valgdag

– Alvorlig sikkerhetstrussel

Statsminister Nouri al-Maliki ønsker å fremstille seg selv som en forsvarer av det sjiamuslimske fellesskapet mot de sunnimuslimske opprørerne i ISIL – Den islamske staten i Irak og Levanten. En gruppe som har vært en av de mest aktive og mest brutale i den blodige borgerkrigen i nabolandet Syria.

– Militante grupper som ISIL utgjør nå en svært alvorlig sikkerhetstrussel i Irak. De utnytter de syriske og irakiske statenes svakheter og flytter seg frem og tilbake på tvers av grensen, forteller Irak-kjenner Erlend Paasche ved Prio til NRK.

– Noen stammeledere i Irak ser ISIL som en alliert mot al-Maliki. Så den store redselen er at den syriske konflikten sprer seg i enda større grad enn den allerede har gjort, slik observatører tidligere fryktet at den irakiske konflikten skulle spre seg til nabolandene.

Blodigste måned siden borgerkrigen

I dag trosset mange irakere de dødelige angrep og avga sine stemmer. For flere velgere kostet det livet.

Hundretusener av soldater og politi var utplassert til å bevokte valglokalene i landets første valg siden USAs tilbaketrekning i 2011.

De siste månedene har vært de blodigste i Irak på mange år. Ifølge iraqbodycount er mer enn 4000 mennesker drept så langt i år. Dette er nesten halvparten av det totale antall drepte i hele fjor.

– Når selv makthaverne bryter demokratiske spilleregler blir veien til politisk vold kort. For det politiske lederskapet har ikke klart å kompromisse og bli enige om politiske løsninger på Iraks mange problemer, og både statlige og ikke-statlige aktører har tydd til politisk vold i stedet for å følge demokratiske spilleregler, sier Paasche på spørsmål om hvorfor det har gått fra vondt til verre i Irak de siste årene etter at de USA-ledede styrkene trakk seg ut.

• Les: Velgere i uniform drept under valget i Irak

Angriper Syria

Det er flere av opprørsgruppene i Syria som også er operative i Irak.

ISIL har et solid fotfeste nord i Syria, og opprørsgruppen har også gjennomført aksjoner og har stor støtte utenfor Iraks hovedstad Bagdad i Baluja og Rahmadi.

Statsminister Maliki har tidligere lovet å hindre ISIL i å ta seg inn i Bagdad, men han har selv ikke hatt makt nok til å gjenerobre Falluja, som ISIL tok kontrollen over i begynnelsen av fjoråret.

I et forsøk på å hindre at flere opprørere tar seg over grensen har myndighetene i Bagdad angrep et irakisk helikopter inne i Syria denne helgen.

– Hæren traff åtte tankbiler i Wadi Suwab på syrisk territorium da de var i ferd med å ta seg inn på irakisk territorium for å forsyne Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) med drivstoff, opplyser brigadegeneral Saad Maan, som er talsmann for Iraks innenriksdepartement, søndag.

Åtte mennesker skal ha blitt drept i angrepet. Det er første gangen Iraks militære styrker har opplyst å ha utført et angrep inne i Syria.

Splittende leder

Etter at USA trakk seg ut av landet i 2011 har volden økt og motsetningene blitt stadig større og tydeligere.

Det er først og fremst sunnimuslimene som lider under volden, både fordi de ses på med mistenksomhet av sikkerhetsstyrkene, som stort sett er sjiamuslimer, og fordi de terroriseres og må flykte fra ISIL.

Samtidig kaller Iraks sunnimuslimske politikere Maliki for en autoritær leder som har som mål å rasere de sunnimuslimske samfunnene i Irak.

Gratulert av Kerry

I dag gratulerte USAs utenriksminister irakerne med dagen.

– I dag sendte irakiske velgere en tydelig beskjed til de voldelige ekstremistene som har forsøkt å ødelegge den demokratiske prosessen og skape en splittelse i hele regionen, sa John Kerry i dag om volden i landet USA har sin del av skylden for.

– Jeg tror USA skal ha en stor del av ansvaret for situasjonen i Irak i dag. Invasjonen i 2003 var i mine øyne et godt eksempel på en dårlig kombinasjon av manglende politisk innsikt og militære muskler. Den internasjonale blokaden mot Irak som USA var med og innførte i 1990 hadde også katastrofale konsekvenser som ikke kan isoleres fra volden etter 2003. Samtidig er det en nordlig provins i Irak, det delvis uavhengige Irakisk Kurdistan. Den regionen blir ofte kalt ‘det andre Irak’, og de som er kritiske til den amerikanskledete invasjonen glemmer ofte å peke på at den økonomiske veksten, utviklingen og den relative politiske stabiliteten i denne kurdiske regionen også delvis kan tilskrives USAs handlinger. sier Pasache.