I resolusjonsforslaget, som er fremmet av USA, blir srilankiske myndigheter bedt om å gjør mer for å skape forsoning med landets tamilske mindretall. Det kreves også at Sri Lanka redegjør for hva som skjedde under borgerkrigens sluttfase våren 2009.
Srilankiske myndigheter fremholder på sin side at forsoningsprosessen er godt i gang og avviser innblanding utenfra.
Resolusjonen har bred støtte fra vestlige land, også Norge, men det har vært vanskeligere å overtale asiatiske, afrikanske og latinamerikanske land. Det kan føre til at teksten blir utvannet før avstemmingen etter planen skal holdes i slutten av uka.
– Det er viktig å få bred støtte for resolusjonen, slik at dette ikke bare fremstår som en sak Vesten er opptatt av. De nøyaktige formuleringene er mindre viktige, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) til NTB.
Mandag varslet India, Sri Lankas mektige naboland, at det trolig vil stemme for resolusjonen, noe erfarne diplomater mente var lite trolig for få dager siden.
Krever rettsprosess
Mange tamiler og menneskerettighetsaktivister har et sterkt håp om at resolusjonsforslaget får flertall. Men for dem er det kun et første steg. De ønsker også at srilankiske ledere blir tiltalt for krigsforbrytelser og stilt for retten.
Aktivister og journalister har de siste årene kunnet legge fram dokumentasjon som tilsynelatende viser at militæret bombet sivile mål og likviderte tamiler som ble tatt til fange under krigens blodige sluttfase. I en fersk dokumentar, som er sendt på britisk fjernsyn, vises bilder som gir sterke indikasjoner på at LTTE-lederens tolv år gamle sønn var blant dem som ble drept etter å ha overgitt seg.
Flere tamilske og singalesiske journalister jobber hardt for å fremskaffe mer dokumentasjon på overgrepene. De tror ikke på noen forsoning før de skyldige blir stilt til ansvar.
Blant dem er den singalesiske journalisten og forfatteren Bashana Abeywardan, som har levd i eksil siden 2006, og som er med i filmen «Tvunget til taushet» av den norske regissøren Beate Arnestad.
Da filmen hadde førpremiere i Oslo i februar, antydet Abeywardan at drapene på sivile tamiler kan ha vært en bevisst strategi fra myndighetenes side for å svekke tamilenes moral og psyke.
Sri Lankas regjering har kategorisk avvist alle anklager om krigsforbrytelser.
Ute av leirene
Offensiven endte med at LTTE ble knust og gruppas ledere utradert. Titusener av mennesker ble drept, rundt 40.000 av dem sivile, ifølge menneskerettighetsgrupper.
Siden kom historiene om tusenvis av overlevende som ble plassert i interneringsleire uten at omverdenen fikk innsyn i hva som skjedde. Ifølge Solheim er de aller fleste sluppet ut av leirene, bortsett fra en gruppe tamilske kjernetropper.
– Men fortsatt foregår det forsvinninger slik det gjorde under borgerkrigen, og Sri Lanka har falt på listene over pressefrihet, sier ministeren.
– Det foregår forsoningssamtaler, men de har ennå ikke gitt resultater, føyer han til.
– Tror du srilankiske ledere noen gang vil bli stilt for retten, anklaget for krigsforbrytelser?
– Erfaringen viser at krigsforbrytelser ofte kommer tilbake til dem som har begått dem. Man kan unngå det en stund, men ikke for alltid. Jeg vil ikke utelukke at individer fra Sri Lanka en gang i framtiden vil bli stilt for retten for krigsforbrytelser, sier Erik Solheim.