Miljøvernminister Erik Solheim etter pressekonferanse om miljø - Miljøvernminister Erik Solheim vil redde skog i Indonesia, ifølge det indonesiske klimarådet. - Foto: Holm, Morten / Scanpix

Miljøvernminister Erik Solheim vil redde skog i Indonesia, ifølge det indonesiske klimarådet.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

Norske milliarder skal redde skog i Indonesia

Norge skal være villig til å bruke 6 milliarder kroner på å redde skog i Indonesia. Det kan bety at verstingen Indonesia tar et viktig skritt mot å redusere sine klimautslipp.

Norge planlegger å bruke 1 milliard dollar på å stanse avskoging i Indonesia, ifølge lederen for det indonesiske klimarådet.

– Pengene er avsatt, og utkastet er godkjent, sier klimasjef Agus Purnomo.

Skal redusere utslipp

Han forklarer at flere detaljer omkring avtalen skal offentliggjøres i forbindelse med signeringen.

– Vi har en avtale som vil bli undertegnet 27. mai, sier Purnomo til nyhetsbyrået Bloomberg.

Nettopp 27. mai er det planlagt et større møte i Norge om bevaring av skog.
Indonesia i Sør-Asia er sammen med Brasil den største avskogeren i verden, og Norge har allerede inngått en omfattende skogavtale med Brasil.

Hensikten er å bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Trær binder nemlig opp klimagassen CO2.

Les også: Les: Ødeleggelsene av skogene avtar
Les mer: Les: USA gir én milliard dollar i regnskogvern

I tett dialog

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) vil verken bekrefte eller avkrefte at en avtale mellom Norge og Indonesia er klar.

– Vi er i tett dialog med Indonesia om dette spørsmålet både på embetsnivå og politisk nivå. Vi håper vi kan klare å komme fram til en avtale, sier han til NTB, og legger til at han via mediene er kjent med opplysningene fra Indonesia.

– Det er veldig viktig at Indonesia påtar seg forpliktelser. Eventuelle bidrag fra norsk side kan hjelpe til å få det til, sier Solheim.

Fremskrittspartiet advarer mot at Norge bruker oljemilliarder til å kjøpe seg god samvittighet og politisk prestisje på kort sikt.

– Vi må vite at pengene faktisk gjør en forskjell, ikke minst på lang sikt, sier partiets energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.

Se: Les: Prins Charles skrøt av Norge

Kursendring?

Indonesia er nødt til å endre sin politikk for at milliardstøtte fra Norge skal kunne få noen effekt, mener Regnskogfondet.

– Hvis det er en god avtale, hvor Indonesia forplikter seg i en mye sterkere grad enn de har gjort tidligere, er det veldig positivt, sier policyansvarlig Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Han understreker at han ikke kjenner innholdet i avtalen, men peker på at det må omfattende endringer til for at norsk støtte skal få noen effekt i ett av de verste avskogingslandene i verden.

– Indonesia har ført en helt bevisst politikk med å erstatte regnskog med plantasjer. Resultatet er at landet er blitt ett av de landene i verden med høyest klimautslipp, sier han til NTB.

Stans i nye hogsttildelinger, stans i konvertering av skogområder til plantasjer eller annen virksomhet og bedre beskyttelse av urbefolkninger i lovverket er noen av endringene som må til, ifølge Ranum.

Ellers vil ikke pengene ha noen effekt, mener han.

Regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia - Flyfoto av torvlandskapet som grenser mot regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia. - Foto: BEAWIHARTA / REUTERS

Flyfoto av torvlandskapet som grenser mot regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia.

Foto: BEAWIHARTA / REUTERS

Vanskelig sak

Solheim mener det er ekstremt viktig å få Indonesia enda mer med i klimaprosessen. Men avskoging og ødelegging av skog er en vanskelig sak i landet, både politisk og kommersielt, fordi mange aktører tjener store penger på avskoging, forklarer han.

Avskoging står for en større del av verdens CO2-utslipp enn de totale utslippene fra alle verdens biler, lastebiler og busser, ifølge FN.

Under miljøkonferansen på Bali i 2007 lovet statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Norge skulle bruke inntil 3 milliarder kroner årlig på vern av regnskog og tropisk skog rundt om i verden.

Indonesia følger etter Kina og USA på listen over land som slipper ut mest CO2 når utslipp fra avskoging og bruksendringer av landområder inkluderes i regnskapet, ifølge Verdens naturfond (WWF).

Avskoging og ødelegging av skogområder står ifølge WWF for over 83 prosent av Indonesias utslipp av klimagasser.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)