Miljøvernminister Erik Solheim etter pressekonferanse om miljø - Miljøvernminister Erik Solheim vil redde skog i Indonesia, ifølge det indonesiske klimarådet. - Foto: Holm, Morten / Scanpix

Miljøvernminister Erik Solheim vil redde skog i Indonesia, ifølge det indonesiske klimarådet.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

Norske milliarder skal redde skog i Indonesia

Norge skal være villig til å bruke 6 milliarder kroner på å redde skog i Indonesia. Det kan bety at verstingen Indonesia tar et viktig skritt mot å redusere sine klimautslipp.

Norge planlegger å bruke 1 milliard dollar på å stanse avskoging i Indonesia, ifølge lederen for det indonesiske klimarådet.

– Pengene er avsatt, og utkastet er godkjent, sier klimasjef Agus Purnomo.

Skal redusere utslipp

Han forklarer at flere detaljer omkring avtalen skal offentliggjøres i forbindelse med signeringen.

– Vi har en avtale som vil bli undertegnet 27. mai, sier Purnomo til nyhetsbyrået Bloomberg.

Nettopp 27. mai er det planlagt et større møte i Norge om bevaring av skog.
Indonesia i Sør-Asia er sammen med Brasil den største avskogeren i verden, og Norge har allerede inngått en omfattende skogavtale med Brasil.

Hensikten er å bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Trær binder nemlig opp klimagassen CO2.

Les også: Les: Ødeleggelsene av skogene avtar
Les mer: Les: USA gir én milliard dollar i regnskogvern

I tett dialog

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) vil verken bekrefte eller avkrefte at en avtale mellom Norge og Indonesia er klar.

– Vi er i tett dialog med Indonesia om dette spørsmålet både på embetsnivå og politisk nivå. Vi håper vi kan klare å komme fram til en avtale, sier han til NTB, og legger til at han via mediene er kjent med opplysningene fra Indonesia.

– Det er veldig viktig at Indonesia påtar seg forpliktelser. Eventuelle bidrag fra norsk side kan hjelpe til å få det til, sier Solheim.

Fremskrittspartiet advarer mot at Norge bruker oljemilliarder til å kjøpe seg god samvittighet og politisk prestisje på kort sikt.

– Vi må vite at pengene faktisk gjør en forskjell, ikke minst på lang sikt, sier partiets energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.

Se: Les: Prins Charles skrøt av Norge

Kursendring?

Indonesia er nødt til å endre sin politikk for at milliardstøtte fra Norge skal kunne få noen effekt, mener Regnskogfondet.

– Hvis det er en god avtale, hvor Indonesia forplikter seg i en mye sterkere grad enn de har gjort tidligere, er det veldig positivt, sier policyansvarlig Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Han understreker at han ikke kjenner innholdet i avtalen, men peker på at det må omfattende endringer til for at norsk støtte skal få noen effekt i ett av de verste avskogingslandene i verden.

– Indonesia har ført en helt bevisst politikk med å erstatte regnskog med plantasjer. Resultatet er at landet er blitt ett av de landene i verden med høyest klimautslipp, sier han til NTB.

Stans i nye hogsttildelinger, stans i konvertering av skogområder til plantasjer eller annen virksomhet og bedre beskyttelse av urbefolkninger i lovverket er noen av endringene som må til, ifølge Ranum.

Ellers vil ikke pengene ha noen effekt, mener han.

Regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia - Flyfoto av torvlandskapet som grenser mot regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia. - Foto: BEAWIHARTA / REUTERS

Flyfoto av torvlandskapet som grenser mot regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia.

Foto: BEAWIHARTA / REUTERS

Vanskelig sak

Solheim mener det er ekstremt viktig å få Indonesia enda mer med i klimaprosessen. Men avskoging og ødelegging av skog er en vanskelig sak i landet, både politisk og kommersielt, fordi mange aktører tjener store penger på avskoging, forklarer han.

Avskoging står for en større del av verdens CO2-utslipp enn de totale utslippene fra alle verdens biler, lastebiler og busser, ifølge FN.

Under miljøkonferansen på Bali i 2007 lovet statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Norge skulle bruke inntil 3 milliarder kroner årlig på vern av regnskog og tropisk skog rundt om i verden.

Indonesia følger etter Kina og USA på listen over land som slipper ut mest CO2 når utslipp fra avskoging og bruksendringer av landområder inkluderes i regnskapet, ifølge Verdens naturfond (WWF).

Avskoging og ødelegging av skogområder står ifølge WWF for over 83 prosent av Indonesias utslipp av klimagasser.

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.