Miljøvernminister Erik Solheim etter pressekonferanse om miljø - Miljøvernminister Erik Solheim vil redde skog i Indonesia, ifølge det indonesiske klimarådet. - Foto: Holm, Morten / Scanpix

Miljøvernminister Erik Solheim vil redde skog i Indonesia, ifølge det indonesiske klimarådet.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

Norske milliarder skal redde skog i Indonesia

Norge skal være villig til å bruke 6 milliarder kroner på å redde skog i Indonesia. Det kan bety at verstingen Indonesia tar et viktig skritt mot å redusere sine klimautslipp.

Norge planlegger å bruke 1 milliard dollar på å stanse avskoging i Indonesia, ifølge lederen for det indonesiske klimarådet.

– Pengene er avsatt, og utkastet er godkjent, sier klimasjef Agus Purnomo.

Skal redusere utslipp

Han forklarer at flere detaljer omkring avtalen skal offentliggjøres i forbindelse med signeringen.

– Vi har en avtale som vil bli undertegnet 27. mai, sier Purnomo til nyhetsbyrået Bloomberg.

Nettopp 27. mai er det planlagt et større møte i Norge om bevaring av skog.
Indonesia i Sør-Asia er sammen med Brasil den største avskogeren i verden, og Norge har allerede inngått en omfattende skogavtale med Brasil.

Hensikten er å bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Trær binder nemlig opp klimagassen CO2.

Les også: Les: Ødeleggelsene av skogene avtar
Les mer: Les: USA gir én milliard dollar i regnskogvern

I tett dialog

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) vil verken bekrefte eller avkrefte at en avtale mellom Norge og Indonesia er klar.

– Vi er i tett dialog med Indonesia om dette spørsmålet både på embetsnivå og politisk nivå. Vi håper vi kan klare å komme fram til en avtale, sier han til NTB, og legger til at han via mediene er kjent med opplysningene fra Indonesia.

– Det er veldig viktig at Indonesia påtar seg forpliktelser. Eventuelle bidrag fra norsk side kan hjelpe til å få det til, sier Solheim.

Fremskrittspartiet advarer mot at Norge bruker oljemilliarder til å kjøpe seg god samvittighet og politisk prestisje på kort sikt.

– Vi må vite at pengene faktisk gjør en forskjell, ikke minst på lang sikt, sier partiets energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.

Se: Les: Prins Charles skrøt av Norge

Kursendring?

Indonesia er nødt til å endre sin politikk for at milliardstøtte fra Norge skal kunne få noen effekt, mener Regnskogfondet.

– Hvis det er en god avtale, hvor Indonesia forplikter seg i en mye sterkere grad enn de har gjort tidligere, er det veldig positivt, sier policyansvarlig Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Han understreker at han ikke kjenner innholdet i avtalen, men peker på at det må omfattende endringer til for at norsk støtte skal få noen effekt i ett av de verste avskogingslandene i verden.

– Indonesia har ført en helt bevisst politikk med å erstatte regnskog med plantasjer. Resultatet er at landet er blitt ett av de landene i verden med høyest klimautslipp, sier han til NTB.

Stans i nye hogsttildelinger, stans i konvertering av skogområder til plantasjer eller annen virksomhet og bedre beskyttelse av urbefolkninger i lovverket er noen av endringene som må til, ifølge Ranum.

Ellers vil ikke pengene ha noen effekt, mener han.

Regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia - Flyfoto av torvlandskapet som grenser mot regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia. - Foto: BEAWIHARTA / REUTERS

Flyfoto av torvlandskapet som grenser mot regnskogen i Riau-provinsen, Indonesia.

Foto: BEAWIHARTA / REUTERS

Vanskelig sak

Solheim mener det er ekstremt viktig å få Indonesia enda mer med i klimaprosessen. Men avskoging og ødelegging av skog er en vanskelig sak i landet, både politisk og kommersielt, fordi mange aktører tjener store penger på avskoging, forklarer han.

Avskoging står for en større del av verdens CO2-utslipp enn de totale utslippene fra alle verdens biler, lastebiler og busser, ifølge FN.

Under miljøkonferansen på Bali i 2007 lovet statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Norge skulle bruke inntil 3 milliarder kroner årlig på vern av regnskog og tropisk skog rundt om i verden.

Indonesia følger etter Kina og USA på listen over land som slipper ut mest CO2 når utslipp fra avskoging og bruksendringer av landområder inkluderes i regnskapet, ifølge Verdens naturfond (WWF).

Avskoging og ødelegging av skogområder står ifølge WWF for over 83 prosent av Indonesias utslipp av klimagasser.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)