Solkraftverk i Spania (solstråledrevet varmekraftverk) - Foto: AP Photo/Solar Systems / AP
Foto: AP Photo/Solar Systems / AP

Sahara kan dekke Europas strømbehov

EU skal bruke 350 milliarder kroner på et solcellenett på størrelse med Sør-Trøndelag i Sahara. Solenergiekspert mener Norge mister stadig mer internasjonal anseelse fordi vi bare fokuserer på symptomene på miljøproblemene.

Prosjektet skal forsyne hele Europa med strøm innen 2050, skriver den britiske avisen The Guardian . Foreløpig er det satt en prislapp på prosjektet til ca 350 milliarder norske kroner.

Både Frankrikes president Nicholas Sarkozy og Storbritannias statsminister Gordon Brown er positive til prosjektet.

Arnulf Jaeger-Waldauer, forsker ved EUs institutt for energi, talte ved Euroscience Open Forum in Barcelona tidligere denne uken. Han fortalte at man bare trenger å fange 0,3 prosent av sollyset som skinner på Sahara og ørkenområdene i Midt-Østen for å tilfredsstille Europas behov for strøm.

Oi!

Sunniva Siem er forsker ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og har blant annet solenergi som ekspertområde. Hun er overrasket over de store ambisjonene, men er også svært entusiastisk til prosjektet.

Sunniva Siem - Sunniva Siem. - Foto: UIO /

Sunniva Siem.

Foto: UIO

- Innen 2050! Oi! Min første reaksjon er at dette er veldig ambisiøst. Men jeg tror det er mulig, og jeg synes det er veldig spennende at de vil satse på det, sier Siem til NRK.

Harald Røstvik er sivilarkitekt og arbeider med fornybare energikilder. Han var leder av den norske avdelingen av International Solar Energy Society fra 1989 til 1991. Han mener dette er et realistisk prosjekt.

- Ja, det er realistisk. Spesielt når en ser hvilke krefter, for eksempel ledere som Sarkozy og Brown, som støtter dette. Det finnes noen store tanker ute i verden nå som utfordrer vårt tankesett når det gjelder energi, sier Røstvik.

- Norge fokuserer på symptomene

Han mener Norges anseelse internasjonalt som miljønasjon kommer til å få nok en skramme på grunn av prosjekter som dette.

- I Norge er vi alt for fokusert på fossil energi. Her snakker vi til og med om å rense fossilt brensel, og ønsker å bruke store summer på det, mens andre, som Sarkozy og Brown heller vil bruke penger på ren energi, sier Røstvik.

Norske myndigheter fokuserer på symptomene på klimaproblemene, mens andre land nå er fokusert på å finne de riktige løsningene.

Harald Røstvik

Røstvik forteller at det finnes kompetanse i Norge, selv om det ikke er så mange som forsker på det, men det norske solenergiselskapet REC har hatt stor suksess og har solgt hele sin produksjon fram til 2011.

Likevel, selv om Europa nå fokuserer på ren energi, og det er mulig å tjene store penger på det, opplever Røstvik liten interesse for alternative energiformer i Norge.

- Det er ikke slik at vi opplever fysisk motstand, men det finnes heller ingen støtteordninger. Vi holder ikke på med dette i Norge.

- Positivt for fattige land

Harald N. Røstvik - Harald N. Røstvik. NRK

Harald N. Røstvik.

Foto: NRK

Røstvik tror dette EUs prosjekt kan være svært positivt for fattige land i Afrika og andre land i varme ørkenområder. De får nå muligheten til å bygge seg opp gjennom ren energi. Samtidig har andre rike oljenasjoner forstått hvordan fremtiden kommer til å se ut, sier Røstvik.

- Det er klart. En gang var Norge også et fattig land, men vi var flinke og bygde opp vannkraft. Også var vi heldige med oljen, men den tar slutt. Andre land kommer til å dominere. Saudi-Arabia, for eksempel, har som mål å bli størst på solcelleenergi. De bruker sine oljepenger på å forske på dette, mens vi er passive, sier Røstvik.

Kan være lønnsomt også i Norge

Også oljenasjonen Norge bør satse mer på solenergi, sier Siem. Solcellestrøm blir i dag regnet for å være relativt dyrt, men Siem mener at hvis en skal foreta en reell sammenligning med hva prisen på olje og gass er, så må en ta med kostnadene landet har når det må kjøpe CO2 kvoter.

Hun mener at det ikke skal så mye subsidiering fra statens side før det er lønnsomt med solenergi i Norge.

- Det har blitt forsket på subsidiering av solcelleenergi tidligere. Jeg husker ikke de nøyaktige tallene, men det viste seg at man kan subsidiere solenergi i stedet for å bruke midler på CO2-kvoter, sier Siem.

- Solenergi alene ikke løsningen

Røstvik mener prosjektet ikke trenger å bli så dyrt som de foreløpige beregningene viser, men det krever også at folks holdninger til energibruk endres. Solenergi alene er ikke løsningen

- Det er mange fornybare energikilder, og det er summen av dem som er interessante. Dette prosjektet alene er ikke interessant hvis Europa dobler sitt energibehov de neste årene. Alt dette må sees i sammenheng, sier Røstvik til NRK.

Røstvik tror Europa klarer å halvere sitt energiforbruk innen 2030, og da vil prosjektet bare trenge halvparten av de midlene som er forespeilet i dag.

- Kan spare 30 prosent på regningen

Selv om vi i Norge opplever at vi normalt ikke har så mye sol, sier Siem at solenergi er et godt alternativ for husholdninger også på våre breddegrader.

- Ja, det er det. Vi kan bruke både fotosolceller som fanger opp lyset, og termiske solcellepaneler. De termiske solcellepanelene varmer opp vann. Vannet kan blant annet brukes til å forvarme varmtvannstanken og huset, sier Siem.

Det kan være mye å spare på strømregningen ved å tenke alternativt.

- En husholdning kan spare opp til 30 prosent ved hjelp av den termiske biten alene, sier Siem til NRK.

(NRK)

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)