IAU - Foto: M. Cizek / Scanpix/AFP
Foto: M. Cizek / Scanpix/AFP

Pluto ikke lenger planet

Den internasjonale astronomforeningen vedtok i dag å frata Pluto statusen som egen planet. Dermed må barnelærdommen om solsystemets ni planeter revideres. 

Pluto har vært regnet som den niende og aller minste planeten i solsystemet vårt, aller lengst unna sola. Men nå er den nedgradert til en dverg-planet - en helt ny kategori i astronomien.

Vedtaket ble gjort etter en opphetet debatt blant de 2500 astronomene som er samlet til generalforsamling i Praha i Tsjekkia.

 

Pluto ikkje lenger planet - Foto: NASA / Scanpix/AP
Foto: NASA / Scanpix/AP

Definert for første gang

For første gang har astronomforbundet IAU forsøkt å definere vitenskapelig hva en planet er.

  • Den må ha stor nok masse - dvs. tyngekraft nok til å ha "ryddet omgivelsene",  trukket til seg steiner og andre rester i sin egen bane. 
  • Planeten må gå i bane rundt en stjerne, og ikke selv være en stjerne. 

Pluto har foreløpig fått selskap av tre andre himmellegemer i gruppen dvergplaneter: Xena, Charon og Ceres. Det er også opprettet under-kategorier: Xena, Pluto og Charon er trans-neptunske, eller såkalte plutoner. De skiller seg også fra klassiske planeter ved at de bruker mer enn 200 år på å gå rundt sola.  

Tre kategorier

I tillegg til kategoriene planet og dvergplanet, opprettet vitenskapsfolkene fra IAU også en tredje kategori. Dette er en betegnelse på alle andre objekter, unntatt satellitter, som nå skal omtales som "mindre legemer i solsystemet" - på engelsk "small solar system bodies".

Pluto har hatt planetstatus siden den ble oppdaget i 1930. Men den fyller ikke de nye kriteriene, blant annet fordi dens elliptiske bane overlapper Neptuns.

De åtte klassiske planetene som fortsatt tilhører vårt solsystem, er Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Nå gjelder det å finne nye, gode huskeregler for å lære seg dem - huskeregler uten P i.

 

planeter kandidaterScanpix/AFP
Foto: Scanpix/AFP

 

 

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.