IAU - Foto: M. Cizek / Scanpix/AFP
Foto: M. Cizek / Scanpix/AFP

Pluto ikke lenger planet

Den internasjonale astronomforeningen vedtok i dag å frata Pluto statusen som egen planet. Dermed må barnelærdommen om solsystemets ni planeter revideres. 

Pluto har vært regnet som den niende og aller minste planeten i solsystemet vårt, aller lengst unna sola. Men nå er den nedgradert til en dverg-planet - en helt ny kategori i astronomien.

Vedtaket ble gjort etter en opphetet debatt blant de 2500 astronomene som er samlet til generalforsamling i Praha i Tsjekkia.

 

Pluto ikkje lenger planet - Foto: NASA / Scanpix/AP
Foto: NASA / Scanpix/AP

Definert for første gang

For første gang har astronomforbundet IAU forsøkt å definere vitenskapelig hva en planet er.

  • Den må ha stor nok masse - dvs. tyngekraft nok til å ha "ryddet omgivelsene",  trukket til seg steiner og andre rester i sin egen bane. 
  • Planeten må gå i bane rundt en stjerne, og ikke selv være en stjerne. 

Pluto har foreløpig fått selskap av tre andre himmellegemer i gruppen dvergplaneter: Xena, Charon og Ceres. Det er også opprettet under-kategorier: Xena, Pluto og Charon er trans-neptunske, eller såkalte plutoner. De skiller seg også fra klassiske planeter ved at de bruker mer enn 200 år på å gå rundt sola.  

Tre kategorier

I tillegg til kategoriene planet og dvergplanet, opprettet vitenskapsfolkene fra IAU også en tredje kategori. Dette er en betegnelse på alle andre objekter, unntatt satellitter, som nå skal omtales som "mindre legemer i solsystemet" - på engelsk "small solar system bodies".

Pluto har hatt planetstatus siden den ble oppdaget i 1930. Men den fyller ikke de nye kriteriene, blant annet fordi dens elliptiske bane overlapper Neptuns.

De åtte klassiske planetene som fortsatt tilhører vårt solsystem, er Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Nå gjelder det å finne nye, gode huskeregler for å lære seg dem - huskeregler uten P i.

 

planeter kandidaterScanpix/AFP
Foto: Scanpix/AFP

 

 

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)