Høyesterett og Obama - Søndag var det lange køer utenfor bygningen til Høyesterett i Washington der helsereformen til president Barack Obama (innfelt) skal behandles.AFP

Søndag var det lange køer utenfor bygningen til Høyesterett i Washington der helsereformen til president Barack Obama (innfelt) skal behandles.

Foto: AFP

Høyesterett starter behandlingen av Obamas helsereform

President Obamas helsereform havner i dag på bordet til amerikansk høyesterett.

Jon Gelius, Washington - Foto: NRK /
Foto: NRK
 Paul D. Clement - Paul D. Clement var regjeringsadvokat under president George W. Bush. Nå representerer han delstatene i kampen mot den føderale regjeringen. - Foto: Haraz N. Ghanbari / Ap

Paul D. Clement var regjeringsadvokat under president George W. Bush. Nå representerer han delstatene i kampen mot den føderale regjeringen.

Foto: Haraz N. Ghanbari / Ap

USAs øverste domstol skal blant annet ta stilling til om det er lovstridig å kreve at alle amerikanere skaffer seg en helseforsikring innen 2014. Utfallet kan komme til å gripe rett inn i den kommende presidentvalgkampen.

Det er president Obamas prestisjeprosjekt som nå skal under lupen i høyesterett. Obamas helsereform har banet veien for den største endringen i amerikansk helsevesen på nesten 50 år.

Den handler blant annet om å skaffe 30 millioner amerikanere en helseforsikring som de i dag ikke har tilgang til.

Men helsereformen har møtt motstand fra dag en og særlige republikanske politikere har gjort det til sine fanesak å få stanset den.

Det republikanske partiet anklager i reklamevideoer president Obama for å ha sviktet det amerikanske folket og påført seks av ti amerikanere dyrere helseutgifter som følge av Obama-care.

To år siden vedtaket

Det er temmelig nøyaktig to år siden president Obama fikk trumfet gjennom den omstridte helsereformen.

Republikanerne har i helgen gjentatt sitt krav om å forkaste hele reformen.

USAs øverste domstol skal nå vurdere om helsereformen er lovstridig.

Det viktigste stridsspørsmålet er hvorvidt Kongressen har gått ut over sine fullmakter når den krevde at alle amerikanere må skaffe seg en helseforsikring innen 2014, og at de risikerer bot hvis de ikke kjøper en slik forsikring.

Køståer utenfor Høyesterett - Det er satt av 60 plasser til publikum i lokalet når Høyesterett skal starte behandlingen av helsereformen mandag. Mannen på bildet er profesjonell køståer og har holdt av en plass siden fredag morgen. - Foto: STELIOS VARIAS / Reuters

Det er satt av 60 plasser til publikum i lokalet når Høyesterett skal starte behandlingen av helsereformen mandag. Mannen på bildet er profesjonell køståer og har holdt av en plass siden fredag morgen.

Foto: STELIOS VARIAS / Reuters

Bryter med valgfrihet

I alt 26 amerikanske delstater har klaget på helsereformen og krever at loven skrinlegges.

Deres advokat Paul Clement mener pålegget om å skaffe en helseforsikring bryter med den enkelte amerikaneres personlige rett og valgfrihet.

Han frykter at dersom Obama-care blir stående, så kan Kongressen i neste omgang pålegge den enkelte amerikaner å kjøpe hva som helst av produkter enten de vil eller ikke.

Folket er splittet

Meningsmålinger viser at helsereformen splitter det amerikanske folket. Nå kan behandlingen i høyesterett få direkte innflytelse på den kommende presidentvalgkampen her i USA.

Mitt Romney - Mitt Romney innførte en helsereform i delstaten Massachussets da han var guvernør. - Foto: JESSICA RINALDI / Reuters

Mitt Romney innførte en helsereform i delstaten Massachussets da han var guvernør.

Foto: JESSICA RINALDI / Reuters

Den tre dager lange rettsbehandlingen som starter i dag, gjennomføres av ni høyesterettsdommere – fem av dem er oppnevnt av republikanske presidenter, mens fire er utnevnt av demokratiske presidenter.

Det er knyttet store forventninger til høyesteretts behandling fordi lavere rettsinstanser har avgitt ulike holdninger til helsereformen. Etter planen er det ventet dom i høyesterett i slutten av juni.

Utfallet i USAs øverste domstol kommer dermed i opptakten til høstens presidentvalg.

Romney innførte helsereform

Den republikansks presidentkandidaten Mitt Romney som ligger best an til å utfordre Obama, innførte det mange mener er en tilsvarende helsereform i sin delstat Massachusetts.

Republikanernes partiformann Reince Priebus fnyser av at det vil svekke Romneys sjanser mot Obama, fordi Romney selv har sagt han vil forkaste Obama-care dersom han blir USAs neste president.

– Vi forholder oss til det Romney selv har sagt: at noe av det første han vil gjøre som eventuell republikansk president, er å få stanset og omgjort Obama-care. Det er hans klare budskap og det er akkurat det samme budskapet som partiet har, sier partiformannen.

Det er knyttet stor spenning til behandlingen i Høyesterett. Vinner Obama i den øverste domstolen i USA, peker kommentatorer på at det vil kunne gi ham ekstra tyngde til å sikre gjenvalg.

Taper Obama, vil det kunne føre til republikansk fremmarsj og kanskje skifte av hvem som får innta Det hvite hus her i Washington om et drøyt halvår.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.