Den norske kronprinsessen er i New York i forbindelse med FNs arbeid med nye bærekraftige utviklingsmål etter 2015, og der var hun invitert som spesialutsending for FNs aidsprogram UNAIDS til å holde hovedinnlegget under dagens møte.
– Det var en stor ære for meg å delta og holde en tale om en sak som er så viktig for meg og om noe som jeg har holdt på med i så mange år, fortalte Mette Marit NRK før hun gikk inn i salen.
- Les:
– Et spørsmål om menneskerettigheter
I selve talen var det en positiv kronprinsesse som la vekt på det arbeidet FN har gjort for å få ned dødeligheten og smitteraten til sykdommen. Det understreket også Norges utenriksminister Børge Brende før talen.
– Det vi har sett innenfor hiv og aids-arbeidet har et helt annet trøkk nå. Vi ser at tallet på nysmittede går ned og arbeidet som FN og kronprinsessen, som har vært en goodwillambassadør i mange år, er svært viktig, sier Børge Brende.
Kronprinsessen benyttet anledningen til å be om at den yngre del av verdens befolkning skal bli mer inkludert i utformingen av politikk som rettes mot bekjemping av hiv og aids, da kunnskapen om sykdommene er for lite utbredt.
– I dag er det 1,8 milliarder unge i verden. Til tross for dette er de unges helseproblemer i stor grad ignorert. Hver dag er det 2.100 nye tilfeller av hiv blant unge mellom 15 og 24, sa Mette-Marit i sitt innlegg.
Og oppfordret FN-forsamlingen til fortsatt å jobbe aktiv med hiv og aids-arbeidet.
– Selv om vi har kommet lang så er det viktig å holde fokus på alles universelle rett til medisiner og fortsette den gode utviklingen.
– Å få en slutt på aidsepidemien er mulig i etter 2015, og det er et spørsmål om menneskerettigheter, avsluttet kronprinsessen sitt innlegg.
- Les:
Jobber med ny utviklingsmål
I de opprinnelige tusenårsmålene fra år 2000 har verken menneskerettigheter eller prinsipper for god offentlig styring noen sentral plass. Brende håper på endring når de nye utviklingsmålene skal vedtas neste år.
– I forhandlingene om målene vil Norge jobbe aktivt for å implementere godt styresett, understreker utenriksministeren.
Og på vegne av alle de nordiske landene jobber han nå med å få dette med i de nye utviklingsmålene etter 2015.
Han har tidligere uttalt at utryddelse av all ekstrem fattigdom innen 2030 vil bli det viktigste utviklingsmålet, og dette er også noe Norge prioriterer høyt i forhandlingene.
Den norske regjeringen er med og leder arbeidet med å finne ut hvordan målene skal finansieres.
FNs Post-2015 agenda dreier seg om å forhandle frem og bli enige om et antall bærekraftsmål i løpet av 2015 som skal innfris innen 2030.
