– En massekampanje med ransakinger av NGO-er det ikke finnes noe lignende til de siste 25 årene, sa Sergej Krivenko, et ledende medlem av den russiske menneskerettighetsgruppen Memorial om den pågående kampanjen mot frivillige organisasjoner i Russland.
Krivenko kom med uttalelsene på en pressekonferanse torsdag, dagen etter at Moskva-kontorene til Memorial, Human Rights Watch, Civil Assistance og Transparency International alle ble ransaket.
Krivenko er medlem av en gruppe som gir president Vladimir Putin råd om menneskerettigheter, men går nå hardt til angrep mot myndighetene.
Han sammenligner razziaene med det som skjedde i Sovjetunionen under Stalin-tiden.
– Det kan bare sammenlignes med en kampanje i 1929 da religiøse organisasjoner ble nedlagt en masse og i 1937–38 da alle utenlandske organisasjoner ble stengt, sa Krivenko på en pressekonferanse i Moksva torsdag.
- Les også:
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
En medarbeider i Memorial gjør klar dokumenter for inspeksjon under en razzia i organisasjonens Moskva-lokaler torsdag 28. mars.
Foto: MAXIM SHEMETOV / ReutersSees som utenlandske agenter
De pågående razziaene kommer etter at Russland i fjor kategoriserte alle organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet, som utenlandske agenter.
– Alle former for ytre innblanding i våre indre forhold er uakseptable, sa president Vladimir Putin under en tale til sikkerhetstjenesten FSB i februar.
Den talen sees nå som startskuddet for razziaene i Russland de siste ukene.
– Over 100 organisasjoner er ransaket
Blant de andre organisasjonene som har fått sine kontorer ransaket er Amnesty International.
Pavel Tsjikov, som selv er medlem av president Putins råd for menneskerettigheter, under torsdagens pressekonferanse i Moskva.
Foto: Alexander Zemlianichenko / ApPavel Tsjikov, leder for menneskerettsorganisasjonen Agora som også er med i Putins rådgivningsgruppe, sier at over 100 frivillige organisasjoner fra 25 regioner i Russland ransaket i løpet av de siste ukene.
Tsjikov sa at razziaene ledes av påtalemyndigheten, men også personer fra sikkerhetstjenesten FSB, politiet og til og med det russiske forbrukerombudet Rospotrebnadzor er med på ransakingene.
Andre organisasjoner, blant dem Human Rights Watch, sier at også skattemyndighetene er med på ransakingene.
– Først og fremst er påtalemyndigheten interessert i NGO-er som er innblandet i politisk aktivitet, protester, kritikk av myndighetene og NGO-er med økonomisk støtte fra utlandet. Målet er muligens å lamme NGO-ene for en tid og å true dem, sa aktivisten Pavel Tsjikov på dagens pressekonferanse.
Truer med mottiltak
Også de tyske organisasjonene Konrad Adenauer-stiftelsen og Friedrich Ebert-stiftelsen er blitt ransaket.
Det har fått tyske politikere til å true med mottiltak overfor russerne.
Lederen for utenrikskomiteen i det tyske parlamentet, Bundestag, sier til radiostasjonen Deutsche Welle at det nå er vanskelig å gå videre med forhandlinger om å lette visumplikten til EU for russiske statsborgere.
Også EUs «utenriksminister» Catherine Ashton har reagert sterkt på razziaene.
– Borgerrettsorganisasjoner spiller en helt avgjørende rolle i dagens samfunn verden over. De stadige razziaene er ledd i en tendens som gir grunn til dyp uro, sa Ashton tirsdag.
