Kjærstad får prisen for boken "Oppdageren", som er det tredje bindet i trilogien om den fiktive, men svært norske tv-kjendisen Jonas Wergeland.
Kjærstad fikk prisen for denne boken, som han ga ut i 1999( Foto: NRK)
Boken kom ut i 1999, og Kjærstad var sterkt inne i bildet allerede da. Men da ble boken ikke nominert.
Boken ble rost av litteraturskribenter over hele Norden, og særlig danskene mente det var en skandale at den ikke
var innstilt til prisen.
En nyskaper
Ikke bare i Danmark, men også i de andre nordiske landene har Kjærstad ry som en nyskaper i romankunsten, og som en ytterst fantasifull og eksperimentell forfatter. En dansk redaktør mente derfor at Danmark måtte nominere Kjærstad dersom nordmennene ikke maktet det selv.
En glad prisvinner som fikk beskjeden over telefonen (Foto: NRK)
Dette var ikke nødvendig, i og med at innstillingen i år var overveldende. Den norske innstillingskomiteen mente nemlig at trilogien om Jonas Wergeland vil stå som et hovedverk i norsk litteratur ved slutten av årtusenet.
Den mente også at trilogien nådde sitt absolutte hovedpunkt i den tredje og siste boken, "Oppdageren".
- Avansert fortellerkunst
Den enstemmige priskomiteen mente det samme da den gav Kjærstad prisen. Den karakteriserte også stilen i boken som avansert og moderne fortellerkunst. Kjærstad har dessuten øst av et rikt personlig materiale, mener juryen.
En av de norske medlemmene av juryen, Hans H. Skei, sier at "Oppdageren" er en dypt alvorlig, men samtidig rik og
utfordrende bok med enhetlig tematikk.
Titlene i trilogien før "Oppdageren" er "Forføreren" og "Erobreren", men juryen mener at den siste boken godt kan leses alene.
Her begynner Kjærstad egentlig på nytt, og løser flere gåter og mysterier fra de to første bøkene. Blant det som blir oppklart, er dødsfallet til hovedpersonens kone.
Ledende forfatter
Juryen mener også at Kjærstad, som er født i 1953 og nå bor i Ski utenfor Oslo, har markert seg som en ledende nordisk forfatter i sin generasjon.
Etter debuten i 1980 og romanen "Speil" i 1982, ble Kjærstad engasjert i litteraturtidsskriftet Vinduet, fra
1985 til 1989 som redaktør.
Som tidsskriftredaktør, essayist og debattant bidrog han vesentlig til å introdusere ny litteraturteori og nye
forfatterskap i Norge. Dette preget også hans egne bøker.
80- og 90-tallsromanene "Homo Falsus", "Det store eventyret" og "Rand" var ifølge kritikerne langt mer avanserte og eksperimentelle enn vanlig var i Norge.
Særlig "Rand" fra 1990, som handler om en massemorder som etterforsker sin egen sak, ble omtalt som en roman som
dannet litterær skole.
Boken markerer også Kjærstads dypeste dykk ned i kabbalisme og mystisisme. Dette knytter den tidligere teologistudenten Kjærstads litterære og teologiske inspirasjonskilder sammen.
Favoritt til prisen
Alle norske kritikere var likevel ikke like begeistret for Kjærstads romaner. Særlig den andre romanen i Jonas Wergeland-trilogien, "Erobreren", fikk hard medfart. Men spesielt danskene trykket ham til sitt hjerte.
Før tildelingen i år var Kjærstad derfor favoritt til prisen, tross meget skarp konkurranse.
Blant de mange gode kandidatene var de danske forfatterne Kirsten Thorup og Suzanne Brøgger, og svenskene Agneta
Pleijel og Mikael Niemi. Lederen i priskomiteen, svenske Heidi von Born, sa at komiteen hadde vært gjennom en lesefest da den tok for seg de 13 nominerte bøkene.
Kjærstad selv jublet etter å ha fått prisen, og sa at bare Nobelprisen er større.
- Akkurat nå er jeg glad, glad, glad. Å få en slik pris er en ære som ikke kan vurderes, sa han etterpå.
Engelskspråklig marked
Tidligere har Johan Borgen, Tarjei Vesaas, Herbjørg Wassmo, Kjartan Fløgstad, Dag Solstad og Øystein Lønn fått prisen.
Kjærstads bøker er solgt i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland, Belgia, Finland, Frankrike, Tyrkia og Ungarn,
men er ikke oversatt til engelsk. Prisen kan bli helt avgjørende for salget i engelsktalende land.
- Kjærstad er i dag den største forfatteren i Norge, og en stor fornyer av norsk og internasjonal litteratur. Men det er ikke så mange som leser norsk, sier en kry forlagssjef William Nygaard i Kjærstads forlag, Aschehoug.