Det fastslår sannhets- og forsoningskommisjonen som ble nedsatt for å granske kuppet mot Manuel Zelaya den 28. juni 2009.
Men kommisjonen mener også at Zelaya selv må ta sin del av skylden for statskuppet fordi han brøt flere lover i tida før statskuppet og på den måten provoserte fram konflikten.
Zelaya ble hentet av soldater tidlig på morgenen den 28. juni 2009. Han ble tvunget til å forlate sin bolig i pyjamasen og ble satt på et fly til Costa Rica.
– Det som fulgte, var et statskupp, fastslår Guatemalas tidligere visepresident Eduardo Stein, som har ledet sannhets- og forsoningskommisjonen i Honduras.
Etter statskuppet ble det utpekt en interimsregjering ledet av Roberto Micheletti. Interimsregjeringen ble ikke internasjonalt anerkjent.
Strid om gjenvalg
Zelaya ble tvunget fra makten fordi han forsøkte å få gjennomført en folkeavstemning om endringer i grunnloven og på den måten få endret regelen om at ingen kan stille til gjenvalg som president i Honduras.
Folkeavstemningen skulle holdes samme dag som Zelaya ble deportert.
Militærkuppet ble gjennomført med høyesteretts velsignelse, men utløste en bitter strid mellom Zelayas tilhengere og hans motstandere, som anklaget Zelaya for å forsøke å uthule grunnloven kun for å muliggjøre gjenvalg av seg selv.
Ifølge sannhets- og forsoningskommisjonen ble 20 personer drept av politi og soldater i Honduras i forbindelse med demonstrasjoner etter kuppet.
Maktbruken var uproporsjonal, fastslår kommisjonen, som samtidig konkluderer med at åtte personer ble utsatt for målrettet likvidering.
Kommisjonen la torsdag fram sin rapport om statskuppet for Honduras' nye president Porfirio Lobo og generalsekretær Jose Miguel Insulza i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).
Tilbake i hjemlandet
Selv sier Zelaya, som fortsatt nyter stor popularitet i Honduras, at han ikke handlet i strid med loven i forkant av statskuppet.
– Jeg har aldri i mitt liv brutt noen lov. Hvilke lover er det jeg skal ha brutt? Hvilken lovovertredelse er det jeg skal ha begått? sa han torsdag.
– Det finnes ingen tiltale mot meg, tilføyde den tidligere presidenten.
I september 2009 tok Zelaya seg inn i Honduras i all hemmelighet i et forsøk på å vinne tilbake makten. Han søkte tilflukt i Brasil ambassade i hovedstaden Tegucigalpa, men i januar 2010 forlot han landet igjen.
Først i mai i år vendte Zelaya tilbake til hjemlandet. Han får imidlertid ikke stille i neste presidentvalg i 2013.
Maktkamp
I forkant av statskuppet hadde både nasjonalforsamlingen og høyesterett i Honduras sagt nei til folkeavstemningen om nedsettelse av en grunnlovsgivende forsamling.
Zelaya sparket på sin side landets forsvarssjef fordi denne nektet å godta
presidentens plan om å gjennomføre folkeavstemningen.
Etter kuppet møtte Honduras' nye makthavere massiv internasjonal fordømmelse, og landet ble kastet ut av OAS.
I november 2009 ble det holdt presidentvalg i landet, og dette valget ble vunnet av sittende president Porfirio Lobo.Siden den gang er Honduras gjenopptatt i OAS, og landet har også fått tilbake tilgangen til internasjonal bistand.