Norsk soldat i Meymaneh by - Den norske ISAF-soldaten Mads er en av soldatenene som møter lokalbefolkningen på styrkens daglige patruljer i Faryab-provinsen. - Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Den norske ISAF-soldaten Mads er en av soldatenene som møter lokalbefolkningen på styrkens daglige patruljer i Faryab-provinsen.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

– Lokalbefolkningen hørte bomben

Bomben som drepte fire norske soldater kunne høres av lokalbefolkningen. Stadige nye angrep skremmer de sivile, og arbeidet for de norske styrkene blir vanskeligere og vanskeligere.

Fire norske soldater ble i går drept da de skulle besøke lokale ledere i Almar-distriktet for å gjennomføre forhandlinger med det sivile lederskapet i området.

Les: Fire norske soldater drept av veibombe i Afghanistan

Det pansrede kjøretøyet de satt i ble rammet av en veibombe. Et angrep som også ble merket av lokalbefolkningen.

Anders Sømme Hammer - Frilansjournalisten Anders Sømme Hammer er basert i Afghanistan. - Foto: Privat /

Frilansjournalisten Anders Sømme Hammer er basert i Afghanistan.

Foto: Privat

– Jeg har snakket med afghanere i området i dag som forteller at de hørte eksplosjonen, men folk vet lite, forteller frilansjournalist Anders Sømme Hammer til NRK.

Sømme Hammer bor i Afghanistan og har reist mye i Faryab-provinsen hvor de norske styrkene er stasjonert. Folk han har snakket med i lokalbefolkningen forteller at det lille de vet tilsier at det bare var utenlandske styrker som var involvert i denne veibombeeksplosjonen, men det er ikke alltid slik.

– Frykt hos lokalbefolkningen en ulempe

Selv om veibombene utplasseres av opprørere for å ramme utenlandske og afghanske militære styrker eller politi er de ikke presise våpen.

– Nesten hver uke er det eksempler på at veibomber skader eller dreper sivile i dette området, forteller Sømme Hammer.

Lokale som Sømmer Hammer snakker med forteller om en gradvis endring. De blir stadig reddere, og de kan blant annet fortelle om lærere og apotekere som blir kidnappet uten at noen forstår hvorfor.

– Det er helt klart en ulempe for de norske styrkene at folk i provinsen blir reddere. Det er et tegn på at det soldatene er kommet for å gjøre ikke blir gjort, forteller frilansjournalisten som er basert i landet.

Selv har han besøkt Faryab-provinsen omtrent annen hver måned det siste året, og det er vanskelig å se tegn som kan tolkes noe i retning av bedring.

– Antall kamper mellom internasjonale styrker og opprørere har økt, og antall kidnappinger har økt. Sikkerhetssituasjonen er blitt betydelig verre det siste året i Faryab. Det er helt andre forhold der nå enn da jeg var der i fjor sommer, forteller Sømme Hammer.

Les også: Faryab - hundre år med konflikter

Har skjedd før

Evakuering av skadde i Afghanistan - Flere skadde soldater måtte evakueres i en svært dramatisk redningsaksjon 2. mai i år. - Foto: Lars Kroken / Creative Commons / Flickr /

Flere skadde soldater måtte evakueres i en svært dramatisk redningsaksjon 2. mai i år.

Foto: Lars Kroken / Creative Commons / Flickr

2. mai ble flere av de samme soldatene utsatt for et angrep i Ghowrmach-distriktet.

Les: Norske soldater skadd i Afghanistan

Den gangen ble ni norske soldater skadd, og også da var de norske soldatene på vei til et avtalt møte med lokale ledere.

At de norske soldatene reiser til et avtalt møte kan påvirke risikoen for angrep.

– De militære styrkene frykter nok at når det gjøres slike avtaler kan informasjonen brukes av opprørere. Kommer den i gale hender kan det bli brukt som etterretningsinformasjon for å planlegge angrep, sier Sømme Hammer som likevel ikke vil spekulere i bakgrunnen for konkrete angrep.

Likevel konstaterer han at ikke alle stoler på eller støtter de internasjonale styrkene, inkludert det norske bidraget til Afghanistan.

– Folk er utålmodige og skuffet, og da blir det lettere for opprørere å rekruttere støtte, forteller Sømme Hammer.

– Voksende misnøye

Juni måned har vært den verste for de internasjonale styrkene i Afghanistan siden invasjonen.

Les: Verste måned for ISAF siden invasjonen

Mange soldater har mistet livet, og urolighetene som også inkluderer området der de norske styrkene har ansvaret er ikke bra for støtten fra lokalbefolkningen slik Sømme Hammer ser det.

– Det er et stemningskifte i området nå. Folk er veldig lei av kampene, føler seg utrygge og mener at de ikke får den beskyttelsen de trenger. Det er en voksende misnøye, og mange snakker negativt om utlendinger – både soldater og hjelpearbeidere, sier Sømme Hammer som nordmann reiser rundt i Afghanistan.

Garnselger i landsbyen Kateh Qala i Nord-Afghanistan - Foto: Junge, Heiko / SCANPIX
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Misnøyen kommer både på grunn av alle urolighetene, men også fordi utviklingen generelt i området går sakte. Mange er misfornøyde med at de ikke får den hjelpen de håper på. Folk savner strøm, mat og enkle helsetjenester.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.