Obama: – Russland støtter ukrainsk milits

I et intervju med fjernsynskanalen CBS i går kveld hevder Obama at Russland «minimum» støtter den separatistiske militsen.

Med det antyder USAs president at Russland muligens gjør mer enn å støtte separatistene som kjemper mot myndighetene i Kiev.

Men Obama påstår altså ikke at soldater fra Russland deltar i den pågående konflikten øst og sør i Ukraina, slik det har vært antydet i mange mediekommentarer her i USA.

• Les også: Tre prorussiske separatister drept i Ukraina i natt

Nye straffetiltak forberedes

– Vi har hele tiden sagt det vil få konsekvenser hver gang Russland tar nye skritt for å destabilisere Ukraina og krenke landets suverenitet, sa Obama i intervjuet med CBS. Men han gikk ikke inn på hvilke nye sanksjoner som forberedes.

Presidenten ga i slutten av mars administrasjonen en signert fullmakt til å utvide sanksjonene mot russiske offentlig ansatte og næringslivsfolk.

Fullmakten omfatter også grønt lys for sanksjoner mot hele sektorer i russisk økonomi, inkludert finanssektoren, energi, forsvar, gruveindustri, metallprodusenter og ingeniørbedrifter.

Presidentens talsmann, Jay Carney, bekreftet i går at det nå jobbes med å konkretisere nye straffetiltak. Men det er lite sannsynlig at hele sektorer vil bli utsatt for amerikanske straffetiltak med mindre det blir helt klart at russiske styrker er gått inn i Øst- og Sør-Ukraina.

Det vil uansett være viktig å samkjøre nye sanksjoner med EU-landene, som er langt mer sårbare enn USA for russiske mottiltak.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Russland ønsker ikke militær konfrontasjon

President Obama ble i går spurt av journalisten fra CBS om reaksjoner på det russiske jagerflyet som fløy lavt over en amerikansk destroyer i Svartehavet sist helg.

– De er ikke interessert i noen form for militær konfrontasjon med oss, sa Obama.

– Våre konvensjonelle styrker er helt overlegne de russiske styrkene. Vi trenger ingen krig. Det vi trenger er en anerkjennelse av at land som Ukraina kan ha forbindelser med hele regionene, med naboene, og det er ikke opp til noen å ta beslutninger for dem.

Genève-møtet og Russlands mål

Det er ingen her i USA som tør å spå noe gjennombrudd på dagens utenriksministermøte i Genève.

Men det er et lite diplomatisk gjennombrudd i seg selv at Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, nå for første gang setter seg ned med utenriksministeren fra den midlertidige ukrainske regjeringen, Andrij Desjtsjytsja.

• Les også: Skjebnemøte for Ukraina i Genève

Både Putin og Lavrov gjentar i alle samtaler med vestlige ledere at Ukraina må omdannes til en føderasjon, med utstrakt selvstyre for regioner der russerne er i flertall.

De insisterer også på russisk som offisielt språk i tillegg til ukrainsk. Støtten til separatistene, enten den er bare moralsk eller mer håndfast, kan føre til at regjeringen i Kiev til slutt kjøper seg fred mot å gå med på kravene om større lokalt selvstyre. Men den vil neppe gå så langt som å gi regionene noen form for vetorett når det gjelder framtidig forhold til EU.

Sovjetunionen som mønster?

Sovjetunionen var ifølge grunnloven en føderasjon, med over hundre nasjonaliteter og et komplisert hierarki av administrative enheter som hadde større eller mindre grad av selvstyre.

Russisk var obligatorisk i skolen, men andre store folkegrupper fikk også undervisning i sine egne morsmål. Både Putin og Lavrov er barn av det systemet, som ble preget av diskusjonene mellom Lenin og andre eksilrevolusjonære lenge før Tsar-Russland ble Sovjetunionen.

Tsarens Russland rommet over hundre nasjonaliteter, og konklusjonen ble at de måtte innrømmes et visst selvstyre for å sikre den nødvendige oppslutningen om revolusjonen, og deretter om det kommunistiske prosjektet. Når ikke det var nok, ble langt mer brutale virkemidler tatt i bruk.

Men om en skal forsøke å forstå den russiske ledelsens insistering på «føderasjon» som beste modell for Ukraina, så ligger det altså over 70 års erfaring med noe som ligner bak.

Riktignok var det en føderasjon som ble holdt sammen av en ideologi og et kontroll- og undertrykkelsesapparat som den ukrainske ledelsen ikke ønsker å kopiere.

Men Russland selv har beholdt de føderative, administrative grunntrekkene. Det er mulig at de russiske lederne er oppriktige når de insisterer på at føderasjon er den modellen som best kan sikre stabilitet i Ukraina.

Det president Putin ser ut til å nekte å godta, er at Ukraina selv må velge sin samfunnsmodell. Han er til og med villig til å risikere sitt eget lands økonomi og sitt eget folks velferd for å hindre ukrainsk selvbestemmelse.

Det er mulig å forstå hans raseri over utsiktene til at EU kunne få større innflytelse i «bakgården», men det er ikke mulig å forsvare reaksjonen.