Hun og familien har søkt tilflukt i utkanten av Bagdad hvor de leier et rom i hus sammen med andre flyktninger. Men sparepengene som skal gå til å betale husleie vil ikke holde lenge, og hva som skjer når pengene tar slutt, vet ingen.
– Jeg kan ikke dra tilbake. IS er fortsatt i landsbyen vår. Hvis jeg kunne dratt tilbake vil jeg gjort det med en gang og hatt en stor fest. Tror du jeg liker å være her? Jeg er en gammel dame og lengter dag og natt etter hjemmet mitt, sier hun.
3 millioner flyktninger i Irak
Saadha Mohammed er en av rundt 3 millioner irakere som har blitt flyktninger i eget land som følge av den siste tidens uro og IS sin framrykking. Nord og vest i landet herjer krigen eller IS, og situasjonen for mange er desperat. Det er den også for flere av de internasjonale organisasjonene som forsøker å hjelpe. Pengene holder på å ta slutt.
– Matforsyningen tar slutt i juli. I de neste ukene går vi tom for nødhjelp til familier mens de er på flukt. Det er en liten boks med livreddende ting: Mat for tre dager, drikkevann og sanitærartikler. Vi holder på å bli tom for dette. Vi kan også komme til å stenge 77 helseklinikker, sier Lise Grande til NRK, FNs viseutsending for nødhjelpsprogrammet i Irak.
Ber om nødbevilgning
– Vi er veldig bekymret for den humanitære krisen i Irak. Det er en av de største i hele verden. Til tross for at krisen er en av de mest ustabile i verden , er vi likevel tomme for penger. Derfor ber vi det internasjonale samfunnet om å gjøre noe, og at man gjør noe nå, sier hun.
Men ingenting tyder på at det vil bli bedre på kort sikt. Krigen fortsetter å rase. IS holder Iraks nest største by Mosul, de tok Ramadi, mens de sakte blir slått tilbake litt lenger nord. Resultatet er ødelagte landsbyer, ødelagte byer og ingenting å vende hjem til for mange irakere.
Ifølge FN kan så mange som 10 millioner irakere kom til å trenge hjelp ved årets utgang.
Tror ikke de kan dra hjem igjen
Walid Khaled tror aldri han kommer til å kunne dra tilbake. Han bor i samme hus som Umm Mohammed, er i sin beste alder, men får ikke arbeid i Bagdad.
Han jobbet med å legge tak i hjembyen utenfor Ramadi, men han kjenner ingen i hovedstaden som kan gi ham jobb. Umm skjønner ikke hvordan han skal kunne overleve i Irak og ønsker, som mange andre irakere, å dra derfra.
– Vil du dra fra hjemmet ditt, min sønn? Vi er urolige for våre familier, våre kvinner. Vi vet ikke hva de vil gjøre med oss, sier Saadha Mohammed.