Ni tyrkiske aktivister ble drept da israelske kommandosoldater bordet fartøyet Mavi Marmara om natten 31. mai i fjor. Det tyrkiske skipet var del av en konvoi med aktivister som ville bryte Israels blokade av Gazastripen og sende varer og forsyninger til det palestinske området.
Israel ble kraftig kritisert internasjonalt etter raidet, og FN-rapporten om saken har lenge vært etterlyst.
The New York Times, som har fått tak i rapporten, skriver at konklusjonen blant annet er at blokaden «er innført som et legitimt sikkerhetstiltak for å hindre at våpen når Gaza sjøveien, og implementeringen er i henhold til folkerettens krav».
Rapporten kaller videre forsøket på å bryte blokaden for uforsvarlig.
Overdreven makt
Da israelske kommandosoldater bordet hovedskipet Mavi Marmara i konvoien, ble de møtt av «organisert og voldelig motstand fra en gruppe passasjerer» og måtte derfor bruke makt for å forsvare seg, heter det videre i rapporten. Men den konkluderer like fullt med at maktbruken var «overdreven og urimelig» og at tapet av menneskeliv er uakseptabelt.
– Israels avgjørelse om å borde fartøyene med slik styrke og så langt fra blokadesonen og uten noen endelig advarsel like før bordingen var overdrevent og urimelig, skriver FN-panelet.
(Saken fortsetter under bildet)
Utsatt offentliggjøring
Forholdet mellom Tyrkia og Israel ble kraftig forverret i kjølvannet av aksjonen, og Tyrkia krever fortsatt en beklagelse. Det har Israel avvist.
Den 105 sider lange rapporten ble ferdig for flere måneder siden, men offentliggjøringen er blitt utsatt flere ganger mens Israel og Tyrkia har prøvd å bedre forholdet, ifølge The New York Times, som skriver at dokumentet trolig skal offentliggjøres fredag.
Begge landene har innvendinger til konklusjonene, og ifølge New York-avisen mener begge den kan gjøre forsoningen vanskeligere. Både den israelske og den tyrkiske deltakeren i granskingspanelet på fire personer sier de er uenige i viktige konklusjoner i rapporten.
Opprørt
Tyrkia skal være spesielt opprørt over at rapporten konkluderer med at Israels sjøblokade skjer i henhold til folkeretten, og at israelsk marine hadde rett til å stoppe skip til Gaza i internasjonalt farvann.
Granskerne går ut over mandatet sitt, og konklusjonene går mot andre vedtak i FN, mener tyrkerne.
Israelerne tar på sin side avstand fra konklusjonen om at soldatenes maktbruk var overdreven. De hevder motstanden soldatene møtte om bord, gjorde det nødvendig å åpne ild.
Forsyninger
Organisasjoner fra en rekke land sto bak Gaza-konvoien, som aktivistene kalte Frihetsflåten. Seks skip med 10.000 tonn nødhjelp og flere hundre aktivister, deriblant tre nordmenn, la fra kai på Kypros, trosset Israels advarsler og satte kurs mot Gazastripen.
Hensikten var å rette søkelyset mot blokaden, som har gjort hverdagen svært vanskelig for den krigsrammede befolkningen på Gazastripen. Palestinerne og deres støttespillere kaller blokaden en ulovlig kollektiv avstraffelse, mens Israel mener blokaden er nødvendig for å hindre at våpen når fram til væpnede palestinere.
Blokaden ble først innført da den israelske soldaten Gilad Shalit ble tatt til fange i 2006, men ble trappet opp året etter da den islamistiske Hamas-bevegelsen tok kontroll over området.