Vrak med 33 norske krigsfanger funnet: – Jeg ble satt ut

Natt til lørdag ble vraket endelig funnet utenfor Filippinene.

– Jeg ble litt satt ut. Jeg er ikke så lett å vippe av pinnen, men jeg ble satt ut.

Det sier Helga Marie Hammer (84) til NRK. Hun er datter av MS Herstads 3. styrmann, Knut Mostad. Han omkom da transportskipet sank i 1942.

Hammer forteller NRK at hun ble veldig beveget av vrakfunnet.

– Jeg husker jo ikke pappa. Jeg var bare litt over ett år da han dro ut. Men jeg husker når presten kom med dødsbudskapet (i 1945, journ.anm.). Det kommer jeg aldri til å glemme. Da gikk jeg og gjemte meg, rett og slett, sier hun.

Hun forteller at de ikke fikk vite hva som hadde skjedd med faren hennes før i 1945. Det var mye usikkerhet i årene før.

– Vi visste jo ingen ting.

– For min egen del var det en utrygghet, fordi du var livredd for at de du var glad i skulle bli borte, sier hun.

33 nordmenn omkom

20. januar 1942 lå det norske skipet M/S Herstein til kai i Rabaul på Ny-Guinea etter å ha brakt i land britiske soldater og utstyr i Port Moresby.

Skipet var i ferd med å lastes med kopra, knuste kokosnøtter som kan brukes til produksjon av margarin, kokosolje og såpe.

Så falt seks bomber, levert av tre japanske stupbombere, og fartøyet ble fullstendig utbrent.

Den svenske styrmannen omkom, og seks mann ble såret. Hele det resterende mannskapet, med unntak av kaptein Godtfred Gundersen, ble tatt til fange av japanerne.

1. juli 1942 var de under transport med fangeskipet Montevideo Maru da den ble torpedert av den amerikanske ubåten USS Sturgeon. Amerikanerne hevder selv at de ikke visste det var krigsfanger om bord.

Samtlige 1054 om bord, deriblant 33 nordmenn, omkom.

Skipet ble aldri funnet.

Før nå.

– Overrasket av at jeg skulle kjenne noen ting

Knut Hammer (57) er barnebarn av MS Herstads 3. styrmann, Knut Mostad, og sønnen til Helga Marie Hammer. Han forteller til NRK at nyheten om funnet av Montevideo Marus vekket uante følelser:

– Jeg ble egentlig litt overrasket av at jeg skulle kjenne noen ting. Men det gjorde jeg, og det har jeg aldri gjort før. Jeg har bare hørt historiene om det som hendte. Så jeg begynte faktisk å grine.

– Jeg er jo en gammel mann selv nå, så det at jeg skulle føle noe ... Jeg har jo visst at han ble med på den båten, men bare gjennom fortellingene til moren min. Vi hadde bilder av ham på veggen hjemme, forteller han videre.

Det er brukt mye ressurser på å finne skipet.

– Jeg synes det er imponerende det de har gjort, sier Helga Marie Hamme.

Dypere enn Titanic – funnet med norsk drone

En australsk-nederlandsk ekspedisjon kunne natt til lørdag melde at de har funnet vraket etter 12 dager med søk. Det skriver nyhetsbyrået Australian Associated Press.

Skipet ligger på 4000 meters dybde, dypere enn Titanic. Funnet ble gjort med hjelp av avansert teknologi og en undervannsdrone produsert av norske Kongsberg Maritime.

980 av de som omkom på Montevideo Maru var australske soldater og sivile. Angrepet regnes som Australias største maritime katastrofe.

Den australske hærsjefen General Simon Stuart sier soldatene som kjempet for å forsvare Rabaul på Ny-Guinea møtte en «forferdelig skjebne».

– I dag husker vi på den tjenesten de gav, og tapet av alle de om bord, blant dem de 20 japanske fangevokterne og mannskapet, de norske seilerne og de hundrevis av sivile fra mange land, sier Stuart.

Vraket vil forbli uforstyrret. Ingen likrester eller gjenstander skal fjernes fra havbunnen av respekt for de etterlatte.

Ekspedisjonen for å finne Montevideo Maru ble utført av Silentworld Foundation, en uavhengig organisasjon viet til maritim arkeologi og historie basert i Sydney. Med seg på laget hadde de det nederlandske selskapet Fugro, som er spesialisert på å undersøke dyphavsbunnen.

33 norske sjømenn

BBC skriver at 33 norske sjømenn omkom på Montevideo Maru.

Skipet var en del av den såkalte «uteflåten», som var vesentlig i de alliertes krigsinnsats. Blant annet sto uteflåten for frakten av 19 prosent av den oljen som kom til Storbritannia under krigen.

Det skal ha vært rundt 25.000 nordmenn om bord på uteflåten i april 1940. Totalt har krigsseilerregisteret navn på 38.000 norske sjøfolk under krigen.

Eventyrer Jarle Andhøy har vært sterkt engasjert for krigsseilernes sak. Han sier til NRK at skip som MS Herstein er en del av et spennende kapittel i norsk historie.

– Uteflåten var i en stor global operasjon fra 1940 til 1945. Den historien er som et puslespill å sette sammen. De flere tusen menn og kvinnene som var med på denne flåten var absolutt overalt, og har historier overalt, sier Andhøy.

Kapteinen som slapp unna: Godtfred Gundersen

Da M/S Herstein ble angrepet, klarte kaptein Godtfred Gundersen å slippe unna.

Resten av mannskapet skal ifølge Gundersens beretning ha villet vente på japanerne, men Gundersen satset heller på jungelen.

Han sluttet seg til en gruppe australiere som vandret 540 kilometer i løpet av 78 dager langs kysten av Ny-Guinea.

Halvparten av denne gruppen skal ha dødd som følge av sykdom og sult, og noen ble skutt av japanske soldater. Til slutt fikk en hjelpeekspedisjon fra Ny-Guinea brakt de overlevende tilbake til Port Moresby.