Sterk økning av skipstrafikken – men mye is skaper problemer i Nordøstpassasjen

Fra 1,2 millioner tonn til 2,1 millioner tonn. Det er tallene som Center for High North Logistic (CHNL), med hovedbase i Kirkenes, presenterer i sin foreløpige oversikt over transitt-trafikken gjennom Nordøst-passasjen – eller Den nordlige sjørute i 2021.

CHNL, som er en underavdeling av Nord Universitetet i Bodø, har som hovedoppgave å følge med på det som blir en stadig viktigere rute for transporten til havs.

Den klare målsetting er at også Norge og norske havner skal bli en del av det som etter all sannsynlighet kommer til å bli en stadig viktige del av internasjonal skipsfart.

– Tallene over trafikken i 2021 viser at Den nordlige sjørute blir stadig viktigere, sier daglig leder for CHNL, Kjell Stokvik, til NRK.

CHLN har registrert 83 transit-transporter med skip i Nordøstpassasjen i 2021. Vel en tredjedel av disse var fra russiske havner.

Spesialbygde LNG-skip

Det er særlig transporten av LNG-gass fra den nye terminalen i Sabetta på Jamal-halvøyen, som nå gjør at det som det har vært snakket om i flere ti år nå er i ferd med å bli en virkelighet.

– Jeg tror det er helt realistisk å nå det målet som Russland og president Vladimir Putin har satt om å få til helårstrafikk nord for Sibir. Det kan skje allerede fra og med sesongen 2023/24, sier Kjell Stokvik.

Trafikken skal skje gjennom økt bruk av spesialbygde frakte- og tankskip med høy isklasse, som kan gå gjennom opp til to meter tykk is.

I tillegg bygger Russland nå en helt ny flåte av atomdrevne isbrytere, som sammen med de allerede eksisterende isbryterne, skal sørge for at trafikken kan gå tilnærmet året rundt, også midt på vinteren.

Russland sjøsatte verdens største isbryter

Store isproblemer i år

Men de siste ukene er det stilt spørsmål om dette målet likevel er for optimistisk.

En rekke skip er overrasket av mye is. Først og fremst i nærheten av Novosibirsk-øyene. De fire siste skipene kom seg løs med assistanse fra isbryter torsdag morgen. De ble med en konvoi med sju skip, som med hjelp fra isbryteren Vajgatsj, nå på vei vestover.

– I tillegg til isforholdene, som er langt vanskeligere i år enn for ett år siden, så har det vært et problem at den russiske isbryterkapasiteten har vært relativt begrenset så tidlig i vintersesongen sier Kjell Stokvik.

– To av de store russiske atomisbryterne har ligget ved kai i Murmansk for planlagt vedlikehold, og først 16. november kunne den ene av dem, Jamal stikke til havs.

Dårlig kontroll?

Det har vært stilt spørsmål om de som administrerer den nordlige sjøruten har hatt god nok kontroll med værforholdene og hvilke skip som har fått tillatelse til å gå gjennom området.

– Jeg mener myndighetene burde ha forbudt navigering i pakkis som har dannet seg veldig tidlig denne sesongen, sa professor Hervé Baudu ved det franske kystvaktakademiet til nettstedet HighNorthNews tidligere i november.

Han sier de lastefartøyene som sitter fast nå har lav eller ingen isklassifisering.

Dette mener Kjell Stokvik er en klar overdrivelse og at det bare var tre av skipene som har hatt det som klassifiseres som lav isklasse.

Problemene nå til tross, Kjell Stokvik tror trafikken gjennom om den nordlige sjøruten kommer til å vokse jevnt og trutt framover.

– Det neste kommer trolig til å bli containerskip med isklasse, og det gir jo blant annet muligheter for å transportere fisk fra Norge til de store markedene i fjerne Østen, sier Kjell Stokvik til NRK.