Trump vil tvinge Iran til aldri å skaffe seg atomvåpen

I 2015 gjorde Iran en avtale med USA (under president Obama), Russland, Kina, Tyskland, Frankrike og Storbritannia om å sterkt begrense sitt atomprogram. Til gjengjeld ble en rekke økonomiske sanksjoner mot landet opphevet.

Obamas strategi var at avtalen skulle bringe Iran og Vesten nærmere sammen. Ved hjelp av tettere økonomiske bånd og dialog med en befolkning som er bedre utdannet enn i de fleste andre land i Midtøsten.

Iran på krigsstien

Iranerne fulgte ikke opp Obamas drøm, tvert imot. Verken de konservative makthaverne eller Irans militære ønsket et nært forhold til Vesten. I stedet involverte Iran seg i borgerkrigene i Jemen og i Syria (på Assad-regimets side) og styrket sin militære innflytelse i nabolandet Irak.

Terrorgrupper fikk økt støtte, og Iran iverksatte større dataangrep mot både vestlige land og Saudi-Arabia. Samtidig økte landet innsatsen for å utvikle langdistanseraketter.

Hvorfor trekker Trump USA ut av Iran-avtalen?

USAs president har helt siden valgkampen vært mot Iran-avtalen, som han har kalt «tidenes verste avtale.»

Det er tre hovedgrunner til det:

1. Avtalen avsluttes i 2030, uten at det er bestemt hva som skal skje deretter. Trump regner med at Iran da vil ta opp igjen atomvåpenprogrammet for fullt, og at de ganske raskt vil kunne ha operative våpen.
2. Avtalen begrenser ikke Irans muligheter til å utvikle langdistanseraketter. De er nå på god vei til å produsere ballistiske missiler som vil kunne nå fram til USAs fastland.
3. Avtalen begrenser ikke Irans aggressive militære innblanding i andre land i regionen, som i Syria, Jemen og Irak. Eller i støtten til terrorgrupperinger.

Nå håper Trump at omfattende sanksjoner vil få Irans økonomi til å knele, slik at landet ikke vil ha råd til å utvikle raketter og atomvåpen.

Hva kan skje når USA gjeninnfører sanksjoner mot Iran?

1. Oljeprisen går ytterligere opp. På kort sikt.

Norge og andre oljeproduserende land vil tjene på dette. Men prisøkningen kan bli svak og kortvarig. Forventninger om prisvekst er allerede tatt ut i markedet.

Iran eksporterer ikke olje til USA. Nå kan også EU-landene måtte slutte å importere olje fra Iran. Men fallet i Irans produksjon kan bli langt lavere enn mange venter, fordi andre kunder ikke vil slutte å kjøpe. Økning i oljeprisen kan midlertidig øke produksjonen fra oljeskifer i USA. Og når volumet går opp, kan prisen igjen synke.

2. Vanskeligere for selskap i vestlige land å handle med Iran.

Opphevingen av sanksjoner mot Iran har gitt en del bedrifter i USA og Europa muligheter til å selge produkter til landet og også investere i et marked med 80 millioner mennesker.

Flyfabrikantene Airbus i Europa og Boeing i USA har inngått svære, langsiktige kontrakter om levering av fly. Disse kontraktene vil nå trolig bli kansellert.

Også andre store forretningsavtaler, først og fremst med europeiske selskaper, vil bli rammet. Selv om europeiske land ikke selv innfører sanksjoner, rammes bedriftene i disse landene av at banker i USA ikke lenger kan benyttes av firmaer som handler med Iran. Selskaper som opererer i mange land kan ikke risikere å miste tilgangen til det amerikanske banksystemet.

Mange produkter – som fly – inneholder også deler som er laget i USA. Disse vil ikke lenger kunne selges til Iran.

Noen selskap, som det franske oljeselskapet Total, har investert sammen med kinesiske bedrifter. Nå håper de på å kunne selge sine andeler til den kinesiske partneren.

3. Mer innflytelse til Russland og Kina.

USA har gradvis begrenset sitt engasjement i Midtøsten. Donald Trump ønsker også å trekke ut de styrkene som i dag er med på å bekjempe IS i Syria.

Samtidig har særlig Russland økt sin tilstedeværelse, både militært og økonomisk. Trekker USA seg ut av Iran-avtalen og sanksjoner gjeninnføres fra USA og Europa, vil Iran se seg nødt til å vende seg i enda sterkere grad mot Russland og Kina som samarbeidspartnere.

Dette kan bidra til en vridning i den globale maktbalansen i favør av Kina og Russland.

4. Fare for atomkappløp og krig i Midtøsten.

Iran truer både med å trekke seg ut av avtalen om ikke-spredning av atomvåpen, og med å starte opp igjen atomprogrammet med sikte på å utvikle atomvåpen.

Det kan føre til at Irans konkurrenter i Midtøsten, Saudi-Arabia og Egypt, også ønsker å skaffe seg atomvåpen. I en kruttønne som Midtøsten kan dette øke spenningen ytterligere.

Trump har truet Iran med at de aldri vil kunne skaffe seg atomvåpen. Skal USA hindre det, må de, eventuelt sammen med Israel, gå til angrep på de stedene der Iran utvikler sitt atomprogram. Det kan utløse en ny storkrig i Midtøsten.

• Les også: Netanyahu anklager Iran for brudd på atomavtalen

5. Iran blir mer konservativt.

President Hassan Rouhani frontet forhandlingene om atomavtalen. Han regnes som en av Irans mer reformvennlige politikere. Brytes atomavtalen nå, vil det være et stort prestisjenederlag for Rouhani.

Mer konservative krefter innenfor det iranske prestestyret vil bli styrket, reformviljen svekkes og folk flest blir mer antiamerikanske.

Hva kan skje med Nord-Korea-forhandlingene?

Mange har advart Trump mot å ha to atom-kriser gående på samme tid. De argumenterer med at så lenge han forhandler med Nord-Korea, burde han latt Iran-avtalen i fred.

Trump ser det motsatt: Å være tøff mot Iran nå viser Nord-Korea at de må gi vesentlige innrømmelser under forhandlingene med USA. Nordkoreanerne må komme med et reelt tilbud om nedrustning som det går an å kontrollere, dersom USA skal ta dem på alvor.

Å lage avtaler med andre land som man ikke holder i ettertid er uansett Nord-Koreas spesialitet. Landets diktator Kim Jong-un vil trolig ikke legge særlig vekt på dette aspektet ved Trumps politikk.

USAs utenriksminister Mike Pompeo er nå på besøk i Nord-Korea for å legge til rette for det kommende toppmøtet mellom Trump og Kim. Det er ingen signaler om at møtet blir avlyst selv om USA i dag forlot Iran-avtalen.