Vikingene stjal irsk bispestav

Denne biten i forgylt sølv ble funnet i ei vikinggrav i Grytten på Møre på 1960-tallet. Gjenstanden ble senere flyttet til Vitenskapsmuseet.

Fra 700-tallet

– Denne biten har vært en del av en bispestav fra 700-tallet. Den kommer enten fra Irland, Skottland eller England. Staven har sikkert blitt røvet av norske vikinger og tatt med tilbake til Norge, forteller Jon Anders Risvåg ved Vitenskapsmuseet til NRK.

I den samme gravhaugen ble det også funnet et flott relikvieskrin, mynter og perler. Det var ganske sikkert en storkar som ble lagt i denne graven.

– Vi er sikre på at norske vikinger har stjålet bispestaven under et røvertokt. Bispestaven har vel vært rundt en meter lang, og vi har altså en del av toppen liggende her, sier Risvåg.

I dag var Griffin Murrey fra Irland på besøk i Trondheim for å se nærmere på delen fra bispestaven. Murrey er doktor i arkeologi.

– Stor symbolsk verdi

– Bispestaven hadde en stor symbolsk verdi for kirka i starten av kristendommen, og den var viktig under kristningen av landet, forteller Murrey til NRK.

Da de norske vikingene seilte til Irland og De britiske øyer hadde de som mål å stjele med seg så mye verdifullt som mulig.

– Da var jo klostre og kirker opplagte mål. De var ubeskyttet og der var det ofte gjenstander av stor verdi. Ofte var det vakre gjenstander med flotte dekorasjoner. Når disse kom tilbake til Norge ble de ofte ødelagt og brukt til andre formål. For vikingene hadde jo ikke noe forhold til religionen, sier Murrey.

Viktig for Europa

Vitenskapsmuseet har i dag ingen umiddelbar plan om å stille ut den vakre biten av den gamle bispestaven, men den har tidligere vært med på andre utstillinger.

– Vi i Irland vil ikke gjøre krav på å få den tilbake. Den har jo vært i Norge veldig lenge, og hører til her. Men den har vært i Irland som en del av en vikingutstilling. Den er ikke bare viktig i en irsk sammenheng, men også i en europeisk, understreker Griffin Murrey.