Hopp til innhold

Mektig byggherre og erkebiskop

Han er aktuell under Olavsfestdagene med blant annet egen opera oppkalt etter seg, men hvem var Eystein Erlendsson?

Kirkeoperaen «Eystein av Nidaros»
Foto: Kristin Agerlie / NRK

- Han var den mest spennende nordmann på 1100-tallet, ved siden av kong Sverre, sier Øystein Ekroll, som er arkeolog og forsker. Han er også 1.amanuensis ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Denne uka satt han på tribunen utenfor Domen i nattemørket og så operaen ”Eystein av Nidaros”, en opera om maktspillet som foregikk da Nidarosdomen ble påbegynt. Landet ble ledet med både konge- og kirkemakt.

Trønder fra hvor?

– Vi vet ikke så mye om han, men vi vet at han var trønder, og at han ble født på en gård som het Rosvoll. Navnet finner vi både i Verdal og i Børsa, og begge kan være sannsynlige fødested, sier Ekroll.

Eystein Erlendsson kom i hvert fall til verden i cirka 1120. Han studerte til prest, han dro utenlands og utdannet seg også sannsynligvis i Paris. Da han kom hjem, fikk han en meget god jobb som finansminister hos kongen, Inge Krokrygg.

Til paven i Roma

I 1157 ble han valgt til erkebiskop, bare fire år etter at Nidaros fikk status som erkebispesete.

- For å bli erkebiskop, måtte Eystein til Roma for å få dette såkalte palliet, av paven. Det var et slags ullbånd som legges rundt skuldrene. Han var borte i 3-4 år og var på plass i byen igjen i 1161, forteller Ekroll til NRKs formiddagssending.

På den tida var det et relativt lite gudshus til hellig Olavs ære ved Nidelvens bredder.

Kirkeoperaen «Eystein av Nidaros»

Fra kirkeoperaen 'Eystein av Nidaros'

Foto: Kristin Agerlie / NRK

En praktisk mann

- Siden Nidaros var blitt erkebispesete, måtte man ha mer plass. Man måtte ha flere alter, flere prester, større prosesjoner, og det ble nødvendig å bygge stort. Det falt i erkebiskop Eysteins lodd å sette i gang dette, sier Øystein Ekroll.

- Han hadde jo sett en del da han var ute og reiste, både i Frankrike og Nord- Italia, men han hadde sikkert hjelp av en arkitekt.Vi har bevis for at han var veldig interessert og kyndig sjøl. Han var aktiv på byggeplassen og praktisk innrettet.

Falt fra stillaset

I en skriftlig nedtegnelse forteller han at han var oppe på stillaset sjøl engang da stillaset brøt sammen fordi det var så mye folk der. Eystein falt ned og slo seg halvt i hjel, men ble mirakuløst nok frisk etter et par-tre dager.

- Det var jo ikke noe arbeidstilsyn i den tida. Folk hogg ut stein i berget ved Gaulosen, steinen ble fraktet til byen, det skulle hogges, mures og tømres. Flere 100 mennesker var nok involvert, anslår Ekroll.

Kirkeoperaen «Eystein av Nidaros»

Moderne virkemidler

Foto: Kristin Agerlie / NRK

Dyktig med penger

Erkebispen var god med penger, og han var dyktig til å organisere inntektene til dette prosjektet.

- Han fikk gjennom at man betalte bøter i form av reint sølv hvis man hadde forbrutt seg mot de kirkelige lovene, og ikke utblandet metall, som ellers var vanlig.

- I 1180 måtte han flykte til England og tilbrakte tre år der borte. I England skrev han ”Passio Olav” – en samling fortellinger om St. Olav og hans forskjellige mirakler. Siden kom Eystein tilbake til Nidaros og fungerte som erkebiskop til sin død i januar 1188.

- En uvanlig og mektig mann, fastslår Øystein Ekroll.