Får kick av å kle seg ut som dyr

– Jeg er en 1,80 meter høy rev. Brun, svart og hvit, med stor fluffy hale, lang rosa tunge og skarpe tenner. Men jeg pleier ikke å bite, sier Sarah (24).

Hun sitter rundt et bord på en café i Trondheim sammen med to venner. Sarah har på seg revedrakt fra topp til tå, mens vennene har halsbånd rundt halsen.

– Se, her står det Kirino inngravert, med litt bling på.

De er såkalte furries. Det er folk som deler en lidenskapelig interesse for å kle seg ut som dyr. De er fascinert av dyr med menneskelige egenskaper, som kan gå på to bein, snakke og tenke som mennesker.

– Det er ikke mer som kreves for å være furry enn å være glad i dyr, sier Sarah.

• Les hva Wikipedia skriver om Furry-kulturen

Identifiserer seg med dyrene

Karakteren til Sarah snakker egentlig ikke, men hun har gjort et unntak i dag.

– Hvis folk snakker til meg når jeg er i karakteren pleier jeg bare å nikke. Torvus bruker egentlig ikke menneskelige ord, forklarer hun.

Alle i furry-miljøet har funnet seg en karakter som de identifiserer seg med, for eksempel en rev, grevling eller vaskebjørn. Noen bruker bare haler og ører, mens andre har hele pelsdrakter.

Det å være furry handler om å uttrykke personligheten sin gjennom karakteren.

– Furries er folk som har en genuin interesse for dyr, og som uttrykker det på veldig mange forskjellige måter. Både gjennom kunst og musikk og så møtes vi og prater om interessen, sier «Kirino».

• Hør Norgesglassets reportasje om furry- miljøet her:

Tør ikke stå frem

De tre rundt bordet ønsker ikke å stå frem med sin egentlige identitet, for de er redde for reaksjonene som kan komme.

– Det er ikke alle i min omgangskrets som vet at jeg er furry. Det kan jo hende at de bare har hørt negative ting om furries. Hvis jeg bare ble assosiert med de positive tingene, så hadde jeg nok fortalt hele verden at jeg er furry, sier Kirino.

De har opplevd negativ omtale i media, og husker særlig en episode i den amerikanske tv-serien CSI.

– Der ble furries fremstilt som folk som har sex i dyredrakter, og det er absolutt ikke det dette handler om. Det finnes sikkert en bitteliten prosentandel som kanskje holder på med sånt, men de holder seg for seg selv, sier Kirino.

Hennes karakter er en katt, og foreløpig har hun halsbånd, poter, hale og ører. Snart skal hun bestille seg en hel drakt, en såkalt fursuit. Men det koster. Sarah har nettopp bestilt seg en ny revedrakt, og den koster 16 000 kroner.

Elsker å klemme folk

Sarah forlater cafeen og går ut i Trondheim sentrum med revedrakten på. Mange stopper og stirrer, mens andre haster forbi.

– Karakteren gjør meg munter og leken. Nå har jeg en energi i kroppen som jeg har lyst å dele med andre.

Hun løper bort til folk på gata og kaster seg rundt halsen på dem. Noen løper unna, mens andre tar overrasket i mot. Barn synes det er ekstra stas med klemmer fra reven.

– I sommer var jeg på torget i Trondheim og klemte mange barn. En jente sto lenge bak moren sin, og tilslutt spurte hun om å få en klem. Da klemte hun meg i fem minutter, og tårene rant da de måtte gå.

Sarah smiler når hun tenker tilbake på den episoden.

– Det gjør meg så glad å tenke på det, det gir meg en gnist, sier hun.

For henne er det viktigste med det å være furry å kunne glede andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samles for å leve ut drømmen

I gågata i Trondheim blir Sarah stoppet av en kvinne som vil ta bilde med mobilkameraet sitt.

– Det er jo et sjeldent syn, så jeg må ta bilde. Det var morsomt, sier hun.

Subkulturen furry har trolig sitt opphav fra fiktive bøker på 1960-tallet, men fikk ordentlig fotfeste først på 80-tallet i USA. I Norge har miljøet vokst i rykk og napp siden det ble etablert på midten av 90-tallet.

I fjor ble det arrangert en stor samling i Oslo, og dit kom det 51 furries fra hele landet.

– Samholdet i miljøet er veldig bra. De fleste vil bare uttrykke glede eller interesse, og det er kjempehyggelige folk, sier Kirino.

Under samlingene tegner de, spiller tv-spill og arrangerer selskapsleker i pelsdrakt. Mellom treffene samles de som regel på nettforumet «Norwegian paws».

– Det er alle mulige slags folk som er furries. Det er bare helt vanlige folk som deler en felles interesse, sier Sarah.

Hun elsker å ha på seg revedrakten og gå inn i rollen som Torvus.

– Jeg kommer til å være furry og gå i fursuit så lenge jeg lever. Det er jeg helt sikker på.