- Blir en øde ferieøy uten landbruket

– Landbruket er bærebjelken i samfunnet her. Det er limet, resten kan ikke henge sammen uten det, sier ordfører Per Helge Johansen (Sp) i øykommunen Leka i Nord-Trøndelag.

Mest melk i landet

Leka er den kommunen i landet som produserer mest melk pr. innbygger. Kommunen har ifølge Nord Trøndelag Bondelag 30 bruk med melkeproduksjon, og de produserer 3,9 millioner liter melk i året.

I snitt betyr det 128 000 liter per bruk.

Landbruksministeren har tredoblet størrelsen på melkekvoter fra 400 000 til 1,2 millioner liter, og ifølge Marit Haugen i bondelaget er det kun de største brukene som ikke ville fått en reell nedgang i inntekt om tilbudet fra staten ble akseptert.

– Landbruksminister Sylvi Listhaug ikke har fått med seg sammenhengen mellom et aktivt landbruk og bosetting i distriktene.

LES OGSÅ: Fem av 243 melkebruk vil tjene penger

Forsvinner bonden, forsvinner også læreren

– De som dyrker jorda på Leka sitter ikke og spiller Ludo resten av tida. De kjører skolebuss og de jobber i helsevesenet. Forsvinner bonden så forsvinner også snekkeren, elektrikeren og ambulansesjåføren, fergemannskapet og læreren.
Leka blir en øde ferieøy uten landbruket, sier ordføreren.

–Det har alltid vært sånn i utkantene, at folk har drevet med forskjellige ting i tillegg til å produsere mat. Det er nødvendig, og det fungerer, mener han.

LES OGSÅ: Isfront og brudd

Kan ikke bli store nok

– På Leka ville det i beste fall bli to til tre store bruk igjen. Men en slik sammenslåing er ikke gjennomførbar selv om vi ville, sier ordføreren - som også er melkebonde.

– Det går ikke an å samle sammen landbruksarealene, de ligger jo der de ligger, understreker ordføreren.

– Vi er på ville veier

I 1979 var 71 bruk på øya lengst nord i Nord-Trøndelag, nå er det 30. Ordføreren mener det har vært en voldsom effektivisering. Han tror strukturendringene er kommet så langt at det er vanskelig å bli større uten at det får dramatiske konsekvenser.

– Og det vil bli verre for byene enn for distriktene. Vi sitter på ressursene. Byene trenger tilførsel av mat og strøm, av alle typer forsyninger fra distriktene. Strømmen kommer herfra, vindkraft, vannkraft og oljeproduksjon ligger hele kysten oppover, sier ordføreren.

Som mener det gamle slagordet: " By og land hand i hand" må tas i bruk igjen.

– Nå er vi på ville veier. Vi er i ferd med å miste grepet, vi holder ikke hverandre i handa lenger.

Ikke verre enn før

Lederen i Nord-Trøndelag Frp, Einar Almaas, har selv vært gårdbruker, men han tror ikke Listhaugs landbrukspolitikk vil påvirke bøndene ute i distriktene.

- De vil ikke bli ramma noe hardere nå enn de har blitt tidligere. I hele mitt voksne liv så har små gårdsbruk stadig vekk blitt lagt ned, så dette er ikke noe nytt. Jeg synes det er verre om de store samdriftsfjøsa forsvinner. Der snakker vi produksjon, sier han til NRK.no.

LES OGSÅ: Her er bonden som jubler

Almaas tror heller ikke de som driver med gård samtidig som de har andre yrker, har grunn til å frykte nedleggelse.

- Jeg ser ingen grunn til at de skal slutte å produsere mat. Ute i distrikta har man distriktstilskuddet. Dessuten tror jeg dette er folk som uansett bruker fritida si på jordbruk. Dette er noe de liker å holde på med, sier Frp-lederen.

Frykter for turismen

Leka samarbeider med nabokommunene for å styrke reiselivssatsinga langs kysten.

– Vi er veldig opptatt av at landbruket er en del av det vi viser fram når turistene kommer. De vil se et kulturlandskap som er holdt i hevd, de vil se bygninger som er fine og ordentlige, de vil se velstelte gårdsbruk. Og hvis vi skal klare å holde dette i hevd, så må vi ha mennesker her, sier ordføreren for Lekas 574 innbyggere.

Avgjørende for matproduksjonen

– Og ikke minst er det avgjørende for matvareproduksjonen. Vi har ikke areal nok til å produsere mat i Norge, om vi ikke tar hele landet i bruk. Å legge ned matproduksjonen vil være veldig, veldig dumt slik som situasjonen i verden er i dag, mener Johansen.

Grunnlovsfeiring med bismak

Johansen kom tilbake fra grunnlovsfeiring i Oslo i dag, hvor alle landets 428 ordførere var invitert.

– Det var en feiring med en viss bismak. Stortingspresidenten snakket om at stortinget har all makt, og nå må de bruke denne makten til å gjøre det som er rett, oppfordrer ordføreren.