– De tror jeg er inkludert i prisen

Hun løfter opp den varme koppen, røyken forsvinner idet hun tar en slurk. Tromsø holder på med morgenrutinene, folk haster forbi vinduene. Byen våkner til liv, og servitøren prater om hendelser som få andre enn denne bransjen ville godtatt.

– I begynnelsen er gjestene som oftest edru og veldig hyggelig. Vi utøver service og forsøker å gjøre det til en så god opplevelse som vi kan. Men etter et par glass vin endrer stemningen seg, forteller hun.

Hun jobber på en av byens finere restauranter. 26-åringen har vært i bransjen siden hun var 14 år, og har etter hvert blitt vant til slibrige kommentarer. Og det er som oftest de som kommer på kvelden, etter hovedretten er servert og gjestene har blitt bedre kjent med personalet.

– Jeg tror mange mistolker situasjonen. Når den unge servitøren smiler, er blid og hyggelig, da tror de at det er noe mellom oss. Da tillater enkelte seg å tafse litt, inviterer meg til å sitte litt på fanget deres, spørre om jeg vil bli med dem hjem.

Hun ser ut av kafevinduet. Temaet engasjerer henne, gjør henne nedstemt men bestemt.

– Jeg har liten toleranse for sånt. Jeg er på jobb, er profesjonell og skal gi dem service, god mat og god vin. Og når jeg da blir tatt på eller får slike kommentarer er det helt uakseptabelt, sier hun.

– Han ødela dagen min

Månedene før jul knyter det seg ekstra i magen før hun tar på seg den hvite uniformen, og hun gjemmer seg helst litt vekk bak stoler når hun presenterer menyen. Hun vurderer å ta på seg en altfor stor skjorte eller skuddsikker vest bare for å slippe blikkene.

– Når jeg står, så sitter de og ser rett på puppene mine, selv om jeg har klær på meg. Jeg ser jo hvor de ser. Jeg har inntrykk av at de tror jeg er inkludert i prisen.

Det er julebordsesong, og norske, middelaldrende menn som sjeldent er ute ellers skal hygge seg. Det er de som er de mest pågående, sier servitøren, de som får enhver servitør til å føle seg litt liten.

– Den verste opplevelsen jeg har hatt skjedde i desember i fjor, den var i mine øyne helt grusom.

Hun retter på sjalet som varmer skuldrene denne formiddagen, og trekker pusten.

Hun forteller at hun sto ved siden av et bord og presenterte vinen, slik hun alltid gjør. Mens hun står der, tar en gjest hånden sin opp under skjørtet hennes, fører hånden oppover på baksiden av låret hennes. Like før rumpa stopper han, og tar tak i henne.

– Det var tidlig på kvelden, han var ikke beruset. Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å si noe, jeg bare satte et strengt blikk i han og gikk derfra, forteller hun.

Servitøren ga fra seg bordet, men kunden fortsatte. Forsøkte å oppnå kontakt med henne, sendte henne blikk, flørtet med henne. Hun ønsket ikke å kaste han ut, for da ville hun ødelagt kvelden for de andre gjestene han kom med.

– Men han ødela min arbeidsdag. Jeg forventer å bli behandlet med respekt, selv om jeg serverer alkohol.

Blikk og kommentarer

26-åringen sier hun forstår at en kommentar kan være et forsøk på humor, det kan være forsiktig. Men man skjønner fort når det går over til nesten trakassering også, sier hun.

– En kunde fortalte mens jeg skulle servere vin at om jeg hadde åpnet opp en til knapp i skjorten min, så hadde han falt av stolen. Og det framfor alle de andre gjestene. Hvordan føler jeg meg da, spør hun retorisk.

Hun har hørt at slik oppførsel er mer vanlig på de litt mer uformelle stedene i bransjen. Men likevel skjer det også på finere restauranter. Og selv om de aller fleste kundene oppfører seg etter boken, synes hun én slik opplevelse er en for mye.

– Det ødelegger dagen min, men jeg må ut i restauranten igjen og fortsette jobben. Jeg prøver bare å være blid og hyggelig, og så blir jeg behandlet på den måten. Det er en ekkel følelse.

Store mørketall

Likestillings- og diskrimineringsombudet får jevnlig henvendelser om både trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering.

– Vi vet at ansatte i serviceyrker er spesielt utsatt for seksuell trakassering. Da er det helt avgjørende at arbeidsgivere gjør det de kan for å skape et trygt miljø for de ansatte, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanna Bjurstrøm.

Hun sier at arbeidsgivere må ha klare regler for hva som tillates og ikke når det kommer til oppførsel fra kunder.

– Dessverre vet vi at det å ta opp en trakassering med arbeidsgiver ofte føles som en tapssak for den det gjelder. Du får høre at du er for sensitiv som bryr deg om slikt.

Forskning viser at kvinner som utsettes for seksuell trakassering, ofte får helseplager av det, påpeker ombudet.

– Vi vet at det er mange som opplever det, og det er store mørketall, sier Bjurstrøm.

Servitøren forteller at hun får god støtte fra arbeidsgiveren sin, og har tillatelse til å kaste ut gjester som ikke oppfører seg. Men steget for å faktisk gjøre det er langt, og hun føler kollegene kanskje har høyere grense for å tåle ufin oppførsel.

– Man er så vant til det, det er ikke noe man snakker om.

– Hva får de ut av det?

Men hva er det som gjør at enkelte kunder tror servicemedarbeideren er «fritt vilt», kjøpt og betalt, en tjener for dem som er ute og hygger seg?

Servitøren sier hun ofte spør seg det spørsmålet. En kombinasjon mellom alkohol og kvinnesyn, antar hun.

– Alkohol, og synet de har på oss servitører. De misforstår servicen vi gir med «vær så god, bare ta».

Hun gestikulerer med armene.

– Hvorfor tror de at de kan ta på meg? Jeg kjenner deg ikke, jeg er på jobb. Intimsonen min går her, sier hun. En halvmeter framfor kroppen stopper hånden.

– Jeg er kjempestolt over jobben min og synes det er artig med service. Men det blir en kvalm følelse, da er det ikke gøy å dra på jobb.

Servitøren har tidligere jobbet som bartender, men sluttet der nettopp på grunn av den manglende respekten hun følte hun fikk i takt med alkoholpåvirkningen.

Nå ønsker hun å oppfordre andre i bransjen til å ikke akseptere slik oppførsel, og er klar på at hun kommer til å slå hardt ned på det om hun havner i en så ubehagelig situasjon igjen.

– Jeg burde absolutt sagt ifra til mannen som klådde meg under skjørtet. Det har jeg tenkt mye på i ettertid, det er irriterende at jeg lot det skje. Det er så respektløst, og nedverdigende, sier hun.

Kaffen er blitt kald, solen varmer gjennom vinduene. 26-åringen retter på håret, og lener ryggen tilbake i stolen. Hun puster tungt.

– Jeg er jo et objekt, som de bare kan kommentere eller se på. Det er veldig ubehagelig.