Hopp til innhold

Solformørkelsen lurte flere millioner trill rundt

Solformørkelsen på Svalbard imponerte ikke bare turistene. Den forstyrret også den indre klokken til millioner under havoverflaten.

Krill fra Barentshavet

Blant de organismene som så ut til å respondere mest på endringen i lys var krillen.

Foto: Picasa 3.0

solformørkelse på svalbard

Det ble nesten mørkt som natten under solformørkelsen på Svalbard 20. mars.

Foto: Jørgen Berge

– Solformørkelsen var en gedigen første-april spøk og millioner gikk fem på, sier Jørgen Berge. Han arbeider som professor UiT Norges Arktiske Universitet og UNIS.

Sammen med førsteamanuensis Janne Søreide og en gruppe studenter som studerer Arktis marinbiologi på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), undersøkte han om en solformørkelse kan forvirre den indre klokka til dyreplanktonet.

Dyreplanktonets døgnmigrasjon foregår i alle verdens hav. Hver dag gjemmer dyreplankton seg nede i dypet for å unngå rovdyr. På natten svømmer dyreplanktonet opp til de øvre næringsrike vannlagene for å spise i ro og fred.

Denne migrasjonen er blitt beskrevet som den største synkroniserte bevegelsen av biomasse på planeten.

forskning svalbard

Observatoriet som ble satt ut i fjorden inneholdt både ekkolodd, lysmålere og salinitets/temperaturmålere.

Foto: Inger Lise Næss / UNIS

Perfekt timing

– Denne døgnmigrasjonen er på det sterkeste rundt vårjevndøgn. Når vi i tillegg får en solformørkelse samme dag, så kunne ikke timingen vært bedre, sier Berge.

I fjorden utenfor Longyearbyen ble et observatorium senket ned på havbunnen før den totale solformørkelsen 20. mars.

– Et akustisk instrument sendte ut lyd opp mot overflaten, og det kunne fortelle oss noe om hvordan dyreplanktonet reagerte da det ble mørkere, om de beveget seg mot overflaten, sier Berge.

For å finne ut mer om hvilke typer plankton som reagerte mest, brukte også studentene nett for å undersøke hvilke organismer som befant seg i vannoverflaten.

prøver

Prøver av dyreplankton i det øverste vannlaget nattetid og dagtid. Prøvene fra natten viser mye mer plankton.

Foto: Janne Søreide / UNIS

Mange lot seg lure

Målet var å finne ut om dyreplanktonet bruker lyset til å avgjøre om det er natt eller dag, eller om de har en innebygd klokke.

Selv om det endelige resultatet ikke er klart før til høsten, kan forskerne og studentene allerede nå slå fast at livet i havet lot seg påvirke av at sola ble dekket av månen.

– De organismene som hadde trukket seg ned i dypet for å hvile middag begynte plutselig å svømme oppover. Spesielt rundt selve den totale formørkelsen viste instrumentene våre at det var få organismer igjen i dypet, sier Berge.

studenter solformørkelse

Studenter fra UNIS var med på studiene av solformørkelsen.

Foto: Inger Lise Næss / UNIS

Foreløpig ser det ut til at det var krillen som reagerte mest på endingene i lyset.

– Vi vil prøve å identifisere hvilke arter som lot seg lure og hvilke som forholdt seg helt i ro, fordi dette vil være en viktig brikke i vår generelle forståelse av hvordan lys påvirker organismer i havet, sier Berge.

Dette er spesielt interessant i Arktis, der mindre havis i framtiden vil føre til endrede lysforhold i havet.