Forsvarssjefens anbefaling er å drive Kystvakta fra sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern i Bergen. Skjer det, blir det et samrøre med den norske marinen som det politiske miljø ikke bør godta.
Kystvakta er en avdeling i Sjøforsvaret, men ikke en del av Marinen. Det understreker også sjefen for Kystvakta, Sverre Engeness i et leserinnlegg. Han mener dette er et svært viktig poeng i debatten som nå kommer etter Forsvarssjefens anbefaling om å legge ned basen på Sortland.
Opprettet i 1977
Kystvakta ble opprettet i 1977 i forbindelse med at Norge etablerte 200 nautiske mils økonomisk sone. Det tidligere fiskerioppsynet ble nedlagt. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs.
En svært sentral person i arbeidet på 1970-tallet om organisering av den nye kystvakta, var Thorvald Stoltenberg som da var statssekretær i Forsvarsdepartementet.
Olavsvern ble avvist
Det var et klart ønske om å bygge opp en egen base på Sortland. Forslag om å lokalisere basen til eksempelvis Olavsvern ved Tromsø, eller til Ramsund, ble avvist. Nettopp for å markere skille til Marinen. Det er bygd opp en enhet med eget personell, egne særtrekk ved uniformeringen, egne uniformerte merkede fartøy, og egen stab og ledelse på Sortland.
Knivskarpt skille
Sverre Engeness understreker at folkeretten trekker et knivskarpt skille mellom politi og forsvar. Marinefartøyene representerer militærmakten som skal vokte Norge mot angrep fra fremmede stater. Kystvakta representerer politimakten, som skal sikre at norske lover overholdes til sjøs. Sjefen for kystvakta er «politimesteren på havet». Når kystvakta er i kontakt med norske eller utenlandske fiskere eller fiskefartøy, er de enten underlagt Fiskeridirektoratet, politiet eller påtalemyndigheten.
Legitimitet
Lars Fause er førstestatsadvokat i Troms og Finnmark. Han mener at organiseringa av kystvakta har ført til at stor legitimitet i arbeidet som kontrollør og rettshåndhever.
– Det er følgelig ikke av uvesentlig betydning at Kystvakten også i framtiden er etablert på og virker fra sin egen base, klart adskilt fra Forsvaret for øvrig, skriver Fause i et leserinnlegg.
Fordel med Sortland
Førstestatsadvokaten sier at Kystvaktas beliggenhet på Sortland er i relativt kort distanse til de viktigste operasjonsområdene i nord. Det har vært mange store saker med utgangspunkt i fiske i Barentshavet og i fiskevernsonen rundt Svalbard der kystvakta har spilt en avgjørende rolle. Det er ikke noe som tyder på at mulighetene for framtidige konflikter til havs i nordområdene er vesentlig redusert. Dette gjør det ytterst relevant for Troms og Finnmark statsadvokatembeter å ha løpende og tett kontakt med ledelsen i Kystvakta, mener Fause.
Forholdet til Russland viktig
Forholdet til Russland er også viktig i denne sammenheng. Både norsk og russisk kystvakt har en klar sivil status. Da kystvakta ble etablert på 1970-tallet protesterte Sovjet når de gråmalte kystvaktskipene seilte inn til Longyearbyen, eller når Sea King redningshelikoptre opererte på Svalbard. Norge avviste disse protestene. Rundt 1988 sluttet Sovjet å protestere. De godtok også at det norske militære transportflyet Hercules kom med last til flere statlige etater i Longyearbyen.
Og samarbeidet med russisk kystvakta går greit i dag, selv om alt militært samarbeid mellom Norge og Russland for tiden er innstilt på grunn av krigen i Ukraina og okkupasjonen av Krim.
Flytteforslag avvist
Også tidligere er det gjort forsøk på å flytte kystvaktbasen fra Sortland. Men de militære toppsjefene i Oslo har ikke fått viljen sin. Det bør de heller ikke få denne gangen. Lokalt i Vesterålen argumenteres det mot tap av arbeidsplasser ved en nedleggelse. Det er selvsagt viktig nok. Men like viktig er at Forsvarssjefen ikke får anledning til å rote til Kystvaktas status, og ødelegges tillitsforholdet til Russland, som godt vet forskjellen på et marinefartøy og et kystvaktfartøy, slik kystvaktsjef Sverre Egeness skriver.