– Det er trist at ingen tar opp arven, sier jordbærbonde Ottar Mathisen på Skjelstad gård på Grytøy.
I bar overkropp på en av få sommerdager fjerner han ugress fra jordbæråkeren, mens han venter på bæra som er litt senere ute enn tidligere.
– Sammenlignet med i fjor er vi om lag en måned senere ute, uten at det er noen krise. I 2010 plukket vi helt til slutten av september, sier han.
Ingen vil satse
Men det er andre ting som bekymrer den spreke 77-åringen mer enn sen modning. Etter flere år som den største leverandøren av jordbær i Troms, har han begynt å trappe ned virksomheten, samtidig som ingen nye starter opp.
– Jeg ser for meg at i løpet av tre år er jeg ferdig. Det tar fem år å opparbeide et nytt felt, og så lenge orker jeg ikke holde på, selv om jeg fortsatt synes det er artig.
Jordbærbonde Ottar Mathisen, vurderer å legge ned om tre år.
Foto: Martin Mortensen / NRK- Les også:
- Les også:
Håper noen tar opp hansken
En liten fergetur og noen kilometer lenger øst, går Marianne Vik, kledd i sin blåe kjeledress, langs radene av planter i en av sine plast-tunneler. Tunneler som gjør at hennes berømte røde delikatesser er litt tidligere ute. Til tross for at hun er en del år yngre enn sin kollega på Grytøya, er det ikke tvil om at heller ikke hun kan holde på evig.
Slik ser den ut, den 'verdensberømte' Kvæfjordbæra.
Foto: Martin Mortensen / NRK– Jeg er nok litt pessimistisk. Hvis ingen tar opp hanskene og fortsetter når vi legger inn årene, for det må vi jo før eller senere, ser det relativt mørkt ut.
Hun forstår ikke helt at det ikke er flere som vil satse.
– Det trenger ikke nødvendigvis være i så stor målestokk, man kan gjerne begynne i det små og utvide etter hvert som man føler at man behersker dette. Både jeg og Ottar bidrar gjerne med gode råd, hvis noen vil høre på oss, avslutter jordbærbonden i Kvæfjord.
- Les også:
- Les også:
