Hopp til innhold

Harstad får nytt ansikt mot sjøen

– Det hele kan minne om de eksklusive boligområdet ved Tjuvholmen i hovedstaden, men området skal være for folk flest, sier Ola Karlsen.

Utviklingsskisse Harstad

Slik skal det gamle Kaarbøverftet se ut når det står ferdig om ti år.

Foto: SJ Arkitekter

Nye boliger, kafeer, skipsindustrimuseum, kontorer og nye kulturscener, det er visjonen til Harstad Skipsindustri om den nye bydelen i sentrum av Harstad.

– Det gamle Kaarbøverftet skal gjøres om til noe som kan minne om Aker Brygge i Oslo eller Solsiden i Trondheim, for å sammenligne med noe, sier administrerende direktør i Harstad Skipsindustri, Ola Karlsen.

Det er allerede kjent at den store brune skipsbyggerhallen, på folkemunne kjent som brunosten, skal rives. Den står like ved der Statoils nye administrasjonsbygg for virksomheten i nord nå reises. Herfra og nordover mot sentrum av byen kommer de nye byggene, forklarer Karlsen.

Dokk

Administrerende direktør i Harstad Skipsindustri, Ola Karlsen.

Foto: Nils Mehren / NRK

Vise skipsbyggeindustrien

Mange av de gamle bygningene på Kaarbø skal bevares. De skal få nytt innhold.

Den nye kulturscenen i den gamle støpehallen på verftet er også kjent. Men på området er det også en rekke andre gamle industribygg, og det kan være mulig å flytte museumsbygningen vi allerede har fra Samasjøen og hit, sier Karlsen.

– Det er viktig å vise den tradisjonsrike skipsbyggeindustrien, som Harstad er bygd opp rundt. Et industrimuseum. Det blir en kombinasjon mellom gammelt og nytt. Egne arkitekter skal stå for utforminga, gammelt står i møte med moderne arkitektur, sier han.

Bydel i Harstad

Slik er planen at den nye bydelen skal se ut.

Foto: Harstad Skipsindustri

Bygges rundt den nye tørrdokka

Til forskjell fra mange andre byer som flytter industri ut av bykjernen, har Harstad skipsindustri investert 140 millioner kroner i å utvide og modernisere tørrdokka i sentrum. Den er nå landsdelens største, ordrebøkene er fulle. Her blir det full virksomhet i flere år framover. Skipsmaling, banking, sveising og hvining fra maskiner.

– Hvordan kan boliger, kulturscene og andre nybygg fungere sammen med et skipsverft?

– Det skal gå så bra, det er det som gjør dette prosjektet spennende. Industrien trenger ikke så stor plass som tidligere. Nå er det plass til flere ting, sier Karlsen.

I Harstad har det vært skipsbyggervirksomhet i snart 125 år.

– Nå skal vi også legge til rette slik at «stien langs sjøen» fra Trondenes til Gangsås kan gå gjennom verftsområdet på en trygg måte, legger han til.

De foreløpige planene gir også plass til leiligheter på toppene av de planlagte kontorbyggene.

– Det hele kan minne om de eksklusive boligområdet ved Tjuvholmen i hovedstaden, men området skal være for folk flest, sier Karlsen.