(KRETA/TROMSØ): - Direktøren på sykehuset vil ikke gå ut og si at de mangler noe. Men vi som har vært her noen år og vet hvordan det er, vet at situasjonen er en annen, sier Alfhild Halland.
Tromsøkvinnen har i flere år engasjert venner og kjente som skal på ferie til Kreta, og fått de til å ta med barneklær, bleier og leker.
I september reiste hun til øya med tolv fulle kofferter. NRK møtte henne utenfor det kommunale sykehuset i Chania, der hun skulle overlevere flere.
– Koffertene er fulle av ting som folk trenger. Her er alt som skal inn på sykehuset, i denne omgangen, forklarer Halland, og løfter fire av koffertene ut av bilen.
På sykehuset møter hun to sosialarbeidere som tar vare på og fordeler innholdet i koffertene. Men verken de eller ledelsen vil snakke med oss, sykehuset vil ikke gi inntrykk av at de trenger hjelp.
Sosialarbeideren går gjennom koffertene og sorterer alt de har fått fra Norge.
Foto: Egil Jens Pettersen / NRK– Løfte blikket fra solsengen
Åtte av koffertene består av klær og utstyr fem harstaddamer har samlet inn til befolkningen. To uker før de selv skulle reise på sin årlige jentetur dit ble de obs på en facebookgruppe som heter «Kreta trenger vår hjelp». De mobiliserte og klarte å samle inn 195 kilo med ting andre ikke lengre har bruk for eller som bedrifter i Harstad har sponset.
– Vi har lenge ønsket å gjøre noe for dem vi har blitt kjent med. Alle har hørt om situasjonen i Hellas gjennom media, og når du blir kjent med dem får du bedre innblikk i hvor tøff situasjonen har blitt, sier Lill-Karin Bertelsen Styrvoll.
– Kan vanlige turister se fattigdommen?
– Ja, det mener jeg, hvis du løfter blikket opp fra mythos-ølet og solsenga di. Men de er et stolt folk, man må gjerne bli litt kjent med dem før man får et godt innblikk, sier Styrvoll.
Den venetianske havnen i Chania. Kreta er et yndig sted for turister, men løfter du blikket vil du også se den store fattigdommen.
Foto: Gunnar Lier / SCANPIXDeles ut til fattige
I koffertene er det voksenbleier, barnebleier, barnklær og voksenklær. Inne på sykehuset forteller Halland hvordan hjelpen fra Norge kommer til rette.
– Det er fattige, flyktninger og utlendinger som får baby på de offentlige sykehusene. De følges opp av sosialarbeiderne, og får det de trenger. Det de ikke trenger her sender til sosialkontor nede i byen. Da deles donasjonene ut til blant andre flyktninger, sier Halland.
Hun forteller om en mann hun har møtt, en energibunt. 78-åringen driver en liten kafé. Han har etablert en hjemmetjeneste som kjører rundt i 40 små landsbyer og leverer ting og steller med de eldre.
– Det er et stort behov, for her blir folk «hunngammel», sier hun.
Halland overleverer koffertene til sosialarbeiderne på sykehuset i Chania. Derfra deles klær og utstyr ut til mødre og nyfødte.
Foto: Egil Jens Pettersen / NRK– Sier det aldri
Etter at de fire første koffertene er levert forlater vi sykehuset sammen med Halland. Da får vi en annen beskrivelse av situasjonen.
– Jeg vet at det er leger som ikke får lønn, og pasienter som ikke får behandling, fordi sykehuset ikke har penger. Jeg har personlig kjennskap til en venn som brakk et ben. Han lå i flere dager før dem fikk operert han, fordi delene for å feste en splint inn i leggen hans manglet, sier hun.
– De mangler alt egentlig, men de kommer aldri til å si det offentlig.
– Hva betyr det for deg å kunne bidra på denne måten?
– Det som gjør andre glad gjør meg glad. Det er så enkelt, sier Halland.
