– Det var veldig vanskelig for meg på skolen. Jeg klarte ikke å fokusere, hadde vanskelig for å forstå, hadde lese- og skrivevansker. Karakterene var dårlige under hele skolegangen. Jeg fikk ikke mye hjelp til det jeg trengte, sier Kristoffer Albrigtsen til NRK.
Han kommer rett fra jobb. Det å fortelle om seg selv og oppveksten er viktig for han. Det drar også andre nytte av når han holder foredrag i regi av ADHD Norge Troms.
Sparket og slo
En skole i Tromsø er nå under tilsyn for bruk av fysisk tvang og makt mot en elev. Det er ikke lov med mindre det er i nødverge. Skoleledelsen selv er fortvila over at hjelpeapparatet ikke har gitt dem god nok hjelp. Rektor beskriver selv overfor fylkesmann at eleven har blitt lagt ned i gulvet på magen, for deretter å holdes nede av to personer til han roet seg.
ADHD er bare en av flere diagnoser som kan føre til at barn blir utagerende. Kristoffer ble ikke aggressiv mener han selv, men det var lite som skulle til før det sa «pang».
– Om noen gjorde noe, ble jeg veldig provosert. Jeg ble veldig utagerende, stor i kjeften, ropte og hylte, ødela ting. Av og til ble jeg voldelig, forteller Kristoffer.
Vendepunktet
Makt avler makt og fysisk tvang er ingen god løsning for å håndtere en vanskelig elev. Det mener en av landets fremste på barn- og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch.
Kristoffer forteller at han ble hold fast av lærerne når det var nødvendig, slik at han ikke gjorde noe med andre elever eller gjorde skade på ting.
For Kristoffer skulle det gå så langt at han var ferdig med videregående før han fikk den hjelpa han trengte.
– Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, hvordan jeg klarte å komme meg videre. Mye jobb gjorde jeg nok selv, litt eldre og klokere blir man, og etter en stund sluttet jeg også med medisiner.
Fikk beste karakter
Det hører med til historien at Kristoffer Albrigtsen fikk toppkarakterer etter fire års studier. I dag har han en jobb han stortrives med.
Noe av det han fikk av hjelp kan kanskje være et råd å ta med seg i diskusjonen om hvordan man skal ta vare på de barna som har en utfordring.
– Det er jo vanskelig å si hva andre barn og unge trenger. Men etter videregående skole tok jeg altså en utdanning. Jeg fikk eget kontor hvor jeg kunne sitte i fred, jeg hadde en person som fulgte meg opp hele tiden. Det å ha mindre grupper og å la elevene bruke masse tid på oppgaver, det tror jeg på. Da tror jeg det lykkes for mange, avslutter han.
