Rektor ved UiT, Anne Husebekk.
Foto: Jørn Inge Johansen / NRK– Vi må diskutere om vi kan lage et system som kan fungere utover Tromsø og landsdelen, og som kanskje kan gi opphav til nye nasjonale bestemmelser, regler eller systemer, mener Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø.
Hun har i dag gjennomgått rutiner ved universitetet for å sikre at personer som ikke er skikket til utdanningen blir luket ut. Hun ønsker også en dialog med politi og kommune for å finne ut hva som må gjøres.
– Regelverket eller måten vi håndterer studentene på kunne vært gjort annerledes, eller den informasjonen som skjer mellom offentlige etater, sier Husebekk til NRK.
– Rokker ved læreres tillit
Bakgrunnen er at en lærerstudent ved Universitetet i Tromsø i går ble suspendert etter tips om at han var dømt for seksuelle overgrep mot ei 13 år gammel jente. Overgrepene skjedde i perioden 2011-2013, og han ble endelig dømt i Hålogaland lagmannsrett i januar 2015. Han startet på lærerutdanningen i 2012, og hadde da plettfri vandel. Han har vært i praksis på flere barne -og ungdomsskoler i Tromsø.
Fagforbundet er enig i at regelverket må gjennomgås.
Utdanningsforbundets leder i Troms, Thomas Norgård, mener det er svært alvorlig at det ikke varsles når en student er dømt for overgrep.
Foto: Petter Strøm / NRK– Når slike ting blir avdekket rokker det ved den grunnleggende tilliten vi er helt avhengig av som lærere. Det er en grunnleggende tillit som må være på plass for at vi skal ha en eksistensberettigelse. Det er svært alvorlig, sier leder for utdanningsforbundet i Troms, Thomas Norgård til NRK.
- Les også:
Be om opplysninger selv
En ny lov av 2014 ga utdanningsinstitusjonene anledning til å be om fornyet vandelskontroll etter behov.
– Institusjonene kan når som helst i studieåret be politiet om opplysninger om studenter de ønsker å få oppdatert vandelskontroll på. De kan dermed finne ut om studenter har begått nye straffbare forhold etter at politiattesten ble vurdert i forbindelse med opptaket til studiet, skriver Kunnskapsdepartementet i en epost til NRK.
Loven gir også politiet på eget initiativ mulighet til å varsle en utdanningsinstitusjon om at en student er siktet, tiltalt eller dømt i ettertid av opptaket.
Departementet kjenner ikke til hvorfor dette ikke ble gjort i denne saken.
– Er regelverket godt nok?
– Vi mener regelverket er godt nok. De kan få ferske opplysninger om studenter fra politiet når de trenger det. Dersom institusjonene sendte inn krav om fornyet vandelskontroll på alle studenter hvert år, ville det blitt et svært tidkrevende arbeid for politiet, skriver Kunnskapsdepartementet i eposten.
- Les også:
– Strengere vandelskontroll tidkrevende
Justisdepartementet påpeker at det etter politiregisterloven §10-6 kun er etterforskning mot embetsmenn eller personer med tilsvarende høy stilling som er pålagt å varsles om til offentlig myndighet.
– Politiet har likevel adgang til å utlevere opplysninger for å avverge eller forebygge kriminell virksomhet. At en lærer blir domfelt for seksuell omgang med barn er et typisk eksempel for å anvende denne bestemmelsen, skriver Justisdepartementet i en epost til NRK.
I forkant av den nye politiregisterloven ble det vurdert om fornyet vandelskontroll med jevne mellomrom skulle bli et krav.
– Det ville innebåret betydelig ressursbruk uten at det var gitt at en slik fremgangsmåte ville gi bedre trygghet, fordi den aktuelle hendelsen kan skje mellom de aktuelle tidsintervallene, skriver justisdepartementet.
- Les også:
Ønsker automatikk
Anne Husebekk mener denne regelen ikke er tilstrekkelig i praksis.
– Vi klarer ikke å følge med i domsavsigelser i hele Norge. Kanskje bør det bli en automatikk i systemet slik at institusjonene blir varslet, og at det følges med at det blir tatt til følge på institusjonene, foreslår rektoren.
Les også tidligere saker:
