Hver eneste VM-kamp blir fulgt av 34 kameraer. Trettifire. To av disse er til enhver tid rettet mot trenerbenken til hvert av lagene.
På den måten kan TV-produsenter fange de artigste, morsomste, mest spektakulære øyeblikkene som skjer på trenerbenken i løpet av kampen.
Allerede har vi fått sett noen fantastiske klipp - for eksempel Mexicos trener Miguel Herrera som går bananas, eller nesten-fallet til den argentinske treneren Alejandro Sabella. Og IKKE MINST Joachim Löw som aldri blir lei av å spise sine egne busemenn.
Men hva gjør trenerne når det ikke scores mål? Hva gjør de ellers mens kampen pågår? Det er ingen tvil om at trenerne i VM har et enormt press på sine skuldre - spesielt trenerne for de største lagene: Brasil, Tyskland, Argentina og Nederland.
Som for eksempel Brasil-trener Luiz Felipe Scolari.
Leppeslikkeren
Den bartefjånge 65-åringen har svært mange ansiktsuttrykk. Trenerveteranen blir stadig oppgitt over sine egne spillere - altså de 11 han selv har valgt ut.
Men han har også slitt mye med en vrien glidelås under VM. Dette er et bare ett av mange tilfeller der Scolari har brukt flere minutter på å få igjen vindjakka før kamp.
Når stresset brer seg, bruker Scolari tunga til å roe nervene. Brasil-treneren bruker enhver mulighet til å fukte leppene og den kledelige barten (har noen sett hvordan han ser ut uten bart?).
Busespiseren
Tyskland-trener Joachim Löw har allerede blitt verdenskjent for sin noe udelikate gullgraving med pekefingeren. Det begynte under fotball-VM i Sør-Afrika. TV-bilder av den tyske landslagssjefen som først pelte seg i nesa for så å putte nesegullet i munn, gikk verden rundt.
Man skulle tro at en mann som vet at han blir filmet under hver eneste fotballkamp, tar til fornuft og legger vekk spedbarn-vanene. Men neida. Joachim Löw er 54 år og spiser busemenn med jevne mellomrom fortsatt.
Dette er bare ett av flere busespise-tilfeller fra «J-Lö» i Brasil:
54-åringen har imidlertid flere merkverdige vaner på trenerbenken. Löw sier lite, går mye, og peker en hel del. Det er likevel tvilsomt hvor mye spillerne får ut av denne veivinga:
Tyskeren veksler mellom å sitte på benken, på gresset, og av og til setter han seg oppå stolryggen ved trenerbenken. Veldig engasjert her:
Ikke like engasjert her:
Og så en liten tur opp i neseboret igjen:
Vandreren
Argentina-trener Alejandro Sabella var for mange et ukjent blad før mesterskapet, men den 59 år gamle treneren har ledet Messi og vennene hans til semifinale for første gang på 24 år.
Sabella er kongen av «armene i kors»-posituren på sidelinjen:
Og om spillerne løper langt, er ikke Sabella mye dårligere. Gjennom 90 minutter vandrer han frem og tilbake innenfor den oppmerkede trenersonen. Sabella har stort sett armene i kors gjennom hele kampen, og ser mye ned i bakken:
Sabella blir åpenbart sliten av all gåinga, og tar seg en pust i bakken med jevne mellomrom. Da gjerne i denne lekre hockey-posituren:
Sabella er ellers blant de mer engasjerte trenerne på sidelinjen. Både spillere, dommere og eget støtteapparat får høre det når 59-åringen blir hissig. Her ber han noen gjør noe annerledes:
Dommerkjefteren
Og hva med den genierklærte Nederland-treneren Louis van Gaal? Vel, stort sett bare sitter han der.
På plassen sin. Ser fotball.
Nå og da skirbler han litt i mappa si:
I dette lille klippet ser det faktisk ut som om han sitter og tegner en tilskuer på tribunen:
Men av og til går det en kule varmt for van Gaal også. Istedenfor å kjefte på kampdommeren, lar han koket i topplokket gå utover den stakkars fjerdedommeren.
Og ikke tro at van Gaal går av hengslene når Nederland vinner. Slik reagerte han da Nederland avanserte til semifinale etter kvartfinalethrilleren mot Costa Rica.
Tilmålt mengde applaus:
Og så en stor og god klem til favorittspiller Robin van Persie: