– Vi lærer mange tjuvtriks

– Se der ja. Der er det trivsel. Jeg er Steira, der ...

Det mangler ikke på selvironi når Didrik Tønseth ser bildene av seg selv liggende langflat i snøen etter VM-tremila i Falun. Han var med i gruppa på fire som gjorde opp om medaljene – og måtte ta til takke med den småsure fjerdeplassen, en plass for eksempel Kristin Størmer Steira vet mye om hvordan det føles å havne på.

Men samme Steira vet også mye om hvor deilig det er å ta en medalje etter å ha vært nummer fire. Det er den følelsen Tønseth også nå vil oppleve. Og han får hjelp.

Tor Arne-Hetland (41) er ansatt som landslagstrener i langrenn, etter å ha skaffet seg erfaring som trener i Tyskland, Sveits og Canada. Mannen med både VM- og OL-gull i sprint skal på omtrent daglig basis følge opp «trønderbataljonen» på allrounlaget. Det vil si Niklas Dyrhaug, Chris Jespersen og Didrik Tønseth.

De tre har minst to ting felles. De har meget god utholdenhetskapasitet. Men de er for trege når det drar seg til i en spurt.

• Les også: – Den største prestasjonen er at jeg har overlevd

Ikke kjent for å være kjappe

– Det er glimrende for oss at vi har fått Tor-Arne. Trønderne er ikke kjent for å være de kjappeste – bortsett fra én. Så å få hans spisskompetanse på de områdene vi er dårligste på, det tror jeg blir kjempebra, sier Tønseth til NRK.

Sola skinner fra skyfri himmel over VM-anlegget fra 1997, Granåsen i Trondheim. Men treningsøkta som akkurat er ferdig, har foregått innendørs.

På det nye toppidrettssenteret gjøres en stor del av treningsjobben på rulleskimølla. Der kan det gjøres eksakte målinger, slik at trener Hetland har full oversikt over løpernes utvikling – både underveis i økta og fra gang til gang.

Tønseth har gjennomført ei såkalt terskeløkt. Men økta er avsluttet på en måte den kanskje ikke ville blitt avsluttet på i fjor.

Som en dessert kommer nemlig et tre minutter langt hurtighetsdrag.

– Det var døden

– Å legge avslutninger på intervalløkter med høy hastighet, er noe vi gjør regelmessig. Og så blir det to økter i uka med hurtighet. Vi prøver å lure det inn i øktene litt etter litt, sier Hetland.

Det er etter økta NRK lar trener og elev gjenoppleve de tre siste minuttene fra VM-tremila i Falun. Der var Tor-Arne Hetland på plass som trener og sekundant for mannen som skulle vise seg å snyte Tønseth for medaljen inne på oppløpet, kanadiske Alex Harvey.

– Det var døden da jeg så Harvey der. Det var den verste mannen som kunne komme den dagen, sier Tønseth.

Han sikter ikke bare til at Harvey er en rask mann. Kanadieren hadde også eventyrlig gode ski denne dagen.

– Her skulle du ligget først inn i sprintbakken og satt inn alt det du hadde igjen. De andre tre er mer slitne enn deg, sier Hetland idet løperne kommer inn på stadion for siste gang.

– Nå ja ... Jeg tenkte bare å være nummer to-tre inn på stadion for å dra nytte av dragsuget, svarer Tønseth.

– Du ligger i rett posisjon, Alex klarer ikke å komme forbi, men det hadde vært en fordel å være foran Dario Cologna inn på oppløpet, sier Hetland.

– Det høres så lett ut når han sier det. Men foran Dario, det … Nå kan du skru av, sier Tønseth og rister på hodet.

Hevnlyst og tjuvtriks

Han holder seg rolig. Men han innrømmer at det gjør noe med ham å se nederlaget i reprise.

– Det er jækla motiverende. Når du ser klippet, vekker det følelser. Du får litt hevnlyst. Det viser at man kan være med inn. Da er det bare å utvikle kapasiteten videre og ha et lite ess i ermet hvis man havner i en spurt, sier Tønseth.

Arbeidet som nå er påbegynt, handler ikke først og fremst om å bygge nye og mer eksplosive muskler. Det handler mer om å venne seg til å holde høy fart med allerede stive bein.

– Jeg var en av de tregeste skiløperne som fantes i min tid. Jeg vant aldri et eneste hurtighetsdrag mot de andre guttene på sprintlaget, men jeg var ganske ålreit på siste to hundre meter. Den kvaliteten tror jeg gutta på allroundlaget kan lære seg. Det handler om å ha nok økter med høy nok hastighet i den typen terreng som kommer på slutten i et skirenn, påpeker Hetland.

I tillegg handler det altså om taktiske manøvrer. For det er altså ofte en sammenheng mellom rekkefølgen ut av siste sving og rekkefølgen i mål. Hadde Tønseth vært først ut av svingen i VM, ville neppe alle de andre tre i tetgruppa rukket å passere ham.

– Vi lærer mange tjuvtriks. Han har det i ryggmargen. Så det er mye taktikk, men vi får kjeft, stort sett, gliser Tønseth.

Rett posisjon til rett tid

Hetland kaller det ikke tjuvtriks.

– Det handler om å være i rett posisjon til rett tid, fastslår han.

Slikt kommer med erfaring. VM-tremila gjorde Didrik Tønseth en erfaring rikere.

Senere i mesterskapet fikk han også med seg en annen nyttig erfaring, nemlig opplevelsen av å bli verdensmester i stafett.

Man lærer mest av egne erfaringer. Men Tønseth er glad for at han nå også skal få lære av Hetland sine.

– Det betyr at vi får mye bedre oppfølging, og at vi får med oss en kar som er noenlunde sprek og kommer til å være med på mange økter. Han er med og tilrettelegger, sier Tønseth.

Ifølge Hetland selv, kommer han ikke til å «blande seg inn» i riktig alle økter. Han mener selvstendigheten er noe av det som er med på å gjøre norske langrennsløpere best i verden.

Men han kommer ikke til å tillate at noen senker skuldrene.

– Nå er han i Meråker, og da er han her i Trondheim annenhver dag. Så når han flytter hit, ser vi ham nok daglig, dessverre, gliser Didrik Tønseth.