– Mett på å leve livet som en soldat

– Det jeg kanskje følte jeg var veldig mett på, var å leve litt som en soldat. Man lever veldig fra dag til dag i Russland, sier Patrick Thoresen.

Etter to sesonger i Salavat Julajev Ufa og fire i SKA St. Petersburg, fortsetter han nå karrieren i svenske Djurgården.

NRK møter den norske hockeystjernen på Atlungstad golfklubb i Stange, sammen med pappa Petter, for å snakke om den fantastiske vinteren begge har bak seg – og framtida.

– Jeg kan si det sånn at jeg ikke har alle køllene mine i bagen. Jeg har mistet noen køller som ligger i Mjøsa og andre hull rundt om i landet, sier Patrick.

Han snakker om golfkøller, ikke ishockeykøller. Pappa Petter har nettopp gjort rede for den store forskjellen på ishockey og golf, og det dreier seg verken om køllebladets vinkler, prosjektilets geometri eller slagteknikken.

– Golf er en gentlemanssport. Vi må holde en viss stil ute på banen. Det er litt av sjarmen med å spille golf. I ishockey kan du rope og skrike og hoie, men her skal vi holde en viss stil, har han akkurat sagt.

Det er mulig far og sønn har hvert sitt syn på golf, eller eventuelt hvert sitt syn på stil. Det som er sikkert, er at begge akkurat nå nyter en velfortjent hvil.

Ti måneder i en boble

Petter Thoresen har akkurat ledet Stavanger Oilers til den fjerde sluttspilltriumfen på rad (at finalemotstander var Storhamar, førte naturlig nok til en viss ambivalens i familen for øvrig). Patrick Thoresen har akkurat rundet av en eventyrlig proffkarriere i Russland med seier i Gagarin Cup for andre gang.

• Les også: Thoresen kraftig ned i lønn

Når han kommer til Djurgården, vet Patrick at han kan legge langsiktige planer – også for privatlivet. Det har vært umulig de siste årene.

– I Russland hadde vi trening den ene dagen. Den dagen fikk du vite hva du skulle gjøre dagen etter. Du visste aldri når du hadde fri. Man går ni-ti måneder i en boble der man ikke kan planlegge noe. Det var litt kjedelig og litt tungt. Det er det jeg har savnet mest, å kunne ta en fridag og bruke den med familien, sier 31-åringen.

Under samme tak

– Er det et verdivalg du nå har gjort?

– Det er et verdivalg å kunne få mer tid med familien – å sove hjemme i min egen seng under samme tak som mine barn og kone hver dag, mer eller mindre. Det er noe jeg ser fram mot, erkjenner Patrick, som ikke legger skjul på at kona Monica har tatt «et par trøkker». Det er hun som udiskutabelt har tatt det største ansvaret for barna Mathilde og Fabian.

Ettersom Patrick Thoresen er en enda større stjerne i både Russland og Sverige enn han er i hjemlandet, tar vi oss tid til å rekapitulere det som er et stort kapittel i historieboka om norsk ishockey:

Som 15-åring ble han i 1999 tatt opp i A-stallen til Storhamar. Her ble han klubbens yngste debutant noensinne, og dessuten yngste målskårer da han scoret i november samme år.

Da han var 17 år, reiste han til Canada og spill i verdens beste juniorliga. Han noterte seg for 30 mål og 73 poeng på 60 kamper for Moncton og 33 mål og 108 poeng på 71 kamper med Baie Comeau. Brukbart.

Etter to år reiste han til Sverige og Allsvenskan, nivå to i svensk ishockey, hvor han umiddelbart sto fram som en av de beste spillerne i Mörrum. Etter et halvt år der ble han hentet av eliteserieklubben Djurgården, og var også her en av klubbens beste spillere gjennom to sesonger.

Har likt å være stjerne

Etterpå har det skjedd store ting. I 2006 ble Patrick Thoresen den femte nordmannen i NHL. Han ble likevel ikke noen stor suksess verken i Edmonton Oilers eller Philadelphia Flyers.

– Jeg følte at jeg lyktes greit. Men jeg føler også at jeg kunne gjort mer, sier Patrick nå.

En stor suksess har han derimot vært etter at han i 2009 reiste til Russland. I 2011 ble han den første nordmannen med russisk sluttspillseier. Han hadde faktisk flest assists av alle i sluttspillet da Salavat Julajev Ufa gikk til topps i Gagarin Cup.

I år var Thoresen igjen en av de virkelig store stjernene da SKA St. Petersburg vant Gagarin-trofeet.

Og selv om han har levd fra dag til dag, og på mange måter ofret et normalt familieliv, tar han med seg mye positivt fra tiden i Russland. Derfor har han heller aldri angret på at han ikke gjorde et nytt forsøk på å bygge en karriere i den transatlantiske hockeyligaen NHL.

– Jeg har likt veldig godt å være en stjerne i Europa – å få mye oppmerksomhet og å være en leder, innrømmer han.

Økonomien sikret

Dessuten legger han ikke skjul på at de russiske rublene i seg selv har vært en motivasjon.

– Jeg følte at jeg kunne sikre økonomien for hele familien, erkjenner Patrick, som har gjort nettopp det.

Den romslige økonomien vet han å verdsette.

– Jeg er veldig priviligert, og jeg har ikke alltid hatt det som jeg har det i dag. Det er noe jeg tenker over veldig ofte, at jeg er veldig heldig som kan bygge meg et fint hus og kjøpe det jeg vil. Jeg har jobbet hardt, men jeg har også vært heldig, slår han fast.

Mens intervjuet pågår, taper Patrick terreng i golfrunden mot sin far. Kanskje er det fordi det er han som må svare på flest spørsmål.

Han liker det uansett ikke. Patrick Thoresen har alltid hatet å tape. Det kom for eksempel til syne da det i barndomsårene skulle spilles yatzy.

– Jeg begynte å grine hver gang jeg tapte. Så de andre turte til slutt ikke å vinne. Jeg ødela jo påskeferien, erkjenner han med et snev av selvironi.

Orgasmisk mottakelse

På ishockeybanen har det intense seierssuget vært godt å ha med seg. Han tar det med seg til Sverige også. Og han kommer til å trenge det.

For om forventningene har vært store til ham i Russland, blir de ikke mindre i ishockeygale Stockholm.

NRK har vært i kontakt med hockeyinteresserte i den svenske hovedstaden for å lodde stemningen rundt Thoresens retur til Djurgården.

Følgende svar er kanskje mest beskrivende: «Låt mig säga såhär: mina djurgårdsvänner har nästintill kommit i brallan av upphetsning, så ja det bryr man sig ganska mycket om. Som det ser ut nu, rankad som SHL's bästa värvning inför nästa säsong».

Hvor lenge Djurgården-fansen får leve ut sin ekstase, er Thoresen usikker på.

– Jeg har skrevet en kontrakt på ett pluss ett år. Jeg ser for meg at jeg er ute i ett til tre år til, så får vi se om det blir ett eller tre, sier han.

Hjem

Så skal han hjem. Det vil si til Hamar. Og der skal han spille for Storhamar. Det har hele tiden vært planen, og den er ikke forandret.

Helst vil han ha med pappa Petter som trener – og lillebror Steffen som spiller. Steffen spilte i Lørenskog i sesongen som gikk.

– Jeg skal spille i Storhamar. Det er noe jeg har lyst til. Og pappa, du har jo et hus her, du også. Så at du på sikt kommer tilbake ..., sier Patrick og lar det henge i lufta.

– Jeg kan komme tilbake som Storhamar-trener. Men det er ikke noe du bestemmer selv. Jeg har veldig lyst til å jobbe med ishockey i mange år til. Hvor det blir, det vil tiden vise. Jeg har det veldig bra i Stavanger, Oilers er en veldig fin klubb å jobbe i. Men kona mi bor rett borti gata her, og det hadde vært veldig fint å bo sammen med henne litt også, påpeker Petter Thoresen.

Golfduellen, den ender med seier til den eldste. Patrick tar det med et smil, denne gangen:

– Gratulerer med seieren! Jeg vet det er en lang sesong. Jeg har god kondis, han har dårlig kondis, så jeg vet jeg kommer til å ta det igjen!